Radiotisk. I nær fortid kunne humør og hode glede seg over "Lang lunsj" og morgenprogrammet. Nå får "hilsninger", konkurranser og fjoll stadig mer plass i NRK Østlandssendingen: Fortjener virkelig Oslo et så platt radiotilbud?
MUSIKKMASKINENE drønner på de fleste andre frekvenser. "Gøyale" platepratere fyller eteren med absolutt ingenting. Aldri har så mange snakket så mye om sålite - fra så mange sendere. Ikke engang formateringen, det vil si måten musikken settes sammen på, holder mål.Nei, det er knapt til å fatte:
Kringkastet forfall.
Mens kommersiell radiodrift preges av humørfylt profesjonalitet i hovedsteder ellers, har lokalradioene i Oslo aldri kommet seg etter armoden som preget dem frem til reklamen kom. Tvert imot:Folkene som står bak, ser ut til å mene at støy, mas og frenetisk "moro" er det samme som lyttervennlighet. Den blidt humørfremmende stemning som preger Sky Rock i Paris, Radio Stockholm eller Istanbuls Metro FM, er ikke engang et fjernt ekko.Desto tristere høres det ut, forfallet som daglig kringkastes fra Myrens verksted. Tidligere var nemlig NRK Østlandssendingen en bastion, med sendinger bedreenn riksnettet. Midt på dagen kom "Lang lunsj" som en mykt stimulerende lise. Studio-gjestene fikk snakke. Lenge. De fikk gode spørsmål. Ofte. Lytteren fikk tenke. Alle hverdager.
"Folk flest".
Så rammet den nye tid - med nedskjæringer og en politikk som fikk nøkkelpersoner til å slutte. Plutselig fylles formiddagen med irriterende tøys. Ett eksempel er spørrekonkurransene, hvor bydeler og kommuner skal konkurrere om kunnskaper i popmusikk. Deretter følger innslag med "Folk flest", som intervjues om stort sett ingenting.Tidligere i uken forløp starten omtrent slik:- Jada. Her er alt bare bra, du. Vi koser oss, vi. Men først vil jeg gjerne sende en hilsning til svigersønnen min, som har bursdag i dag. - Ja, da slutter vi oss til, selvfølgelig. Og hvordan går det ellers?spør formiddagens briljante programleder.
Tafatte stemmer.
Fortsatt er Østlandssendingen absolutt verdt å lytte til - når det gjelder nyheter. Forøvrig preges morgensendingene av "personligheter" blottet for sjarm, humør eller snert. Hvordan er det mulig for en så stor aktør - finansiert av hver og en av oss - å slippe så tafatte stemmer løs, til og med i beste sendetid? I disse dager starter frokost-TV opp igjen. Samtidig vinner P4s glade morgen-formel stadig nye lyttere. Det eneste Østlandssendingen snart sitter igjen med, er lokale nyheter. Men om morgenen sendes de på P2 også. Heldigvis.Herved går en uærbødig, men ærlig "hilsning" tilbake til radio-staben på Myrens verksted:Er det lenger noen vits i å skru på?
Sturle Scholz Nærø er journalist i Aftenpostens kulturredaksjon
