Sp og SV har møtt hverandre på halvveien. Men det er i Regjeringens tyngdepunkt, Arbeiderpartiet, kampen om den nye markaloven blir avgjort. Aftenposten vet at flere i stortingsgruppen mener det er en svakhet ved loven at den blir misforstått i veldig mange av målgruppene, og at de derfor ønsker endringer.
–Jeg føler meg helt sikker på at vi får til endringer som kan gi større tilslutning til loven, sier en.
Men partiet er delt, Marianne Marthinsen i energi- og miljøkomiteen, står på den andre siden: –Paragrafene uttrykker det vi mener, sier hun, som ikke ser behov for endringer.
–Lovteksten er nøye gjennomtenkt. Jeg har studert den nøye i lang tid og mener det ligger mye fleksibilitet i loven.
–Mange er åpenbart uenige?
–Vi har kanskje et kommunikasjonsproblem, for jeg opplever ikke loven som spesielt problematisk, sier Marthinsen.
Hun må kjempe mot partifeller som gjør det. Markaloven skal behandles i energi- og miljøkomiteen til uken – hvis den ikke blir utsatt.
Savner kløkt.
Mens alle sier de ønsker et styrket vern av Marka, risikerer Regjeringen å få hele opposisjonen og en rekke brukergrupper mot seg når Stortinget i løpet av noen våruker skal vedta en markalov. Gunnar Kvassheim (V), som leder Stortingets energi- og miljøkomité, mener Regjeringen lett kunne laget en mer samlende lov.
–Med litt kløkt hadde det vært fullt mulig for Regjeringen å samle bred tilslutning for en slik lov, sier han.
Må endres.
Venstre vil ha en markalov, og de vil ha den nå. Men partiet må ha endringer i det forslaget som foreligger.
–Det er for mange uklarheter. Blant annet er det uklart hvordan de områdene i Marka som allerede er vernet etter naturvernloven, skal forvaltes. Og når Erik Solheim sier at vi ikke må ta lovteksten bokstavelig, men tro ham på hans ord, så blir det patetisk. Loven skal gjelde lenge etter at han har gått av som miljøvernminister. Enkelt sagt ønsker vi oss en lov som er slik som statsråd Solheim sier at loven skal forstås.
Og da skulle man tro at det er mulig for regjeringspartiene å gjøre de endringene som er nødvendige for å få både Venstre og Kristelig Folkeparti og kanskje både skiløpere, bønder og fastboende i tillegg med på laget.
Handlingslammet.
–Men det har de hittil vært uvillige til. Jeg tror grunnen til det er at ytterpunktene i norsk politikk når det gjelder vernesaker, Senterpartiet og SV, sitter i samme regjering. I vernesaker snekrer den sammen kompromisser som er så skjøre at de ikke våger å foreta de minste endringer. Dermed fremstår Regjeringen som handlingslammet i forhold til nye innspill og endringer, sier Kvassheim.
–Det er klart at Senterpartiet og SV ofte har forskjellig inngang til spørsmål om vern. Mens vi ønsker en bærekraftig bruk, ønsker nok de oftere et passivt vern. Likevel klarer vi å samle oss om gode kompromisser, mener Erling Sande, Sps komitémedlem.
–Når det gjelder markaloven, har dere inngått et kompromiss. Er det godt?
–Med en klarere innramming kan det bli det. Jeg tror vi skal få de nødvendige avklaringene, blant annet om hvordan byggeforbudet skal forstås, inn i merknadene, sier Sande, som ikke ønsker å gå inn og endre lovteksten.
Kommentarer