- Alle slags folk stjeler, sier Fajjad Hussain, butikksjef på Joker Grønland. Den døgnåpne butikken i Oslo sentrum taper opptil en million kroner i året på nasking og tyverier. I et forsøk på å begrense naskingen har de innført forbud mot å ta med poser og bager inn i butikken.
- Vi har overvåkingskameraer, og de som er på jobb følger med på det som skjer i butikken. Men det er i grunnen lite vi kan gjøre, forteller Hussain.
- På dagtid går det stort sett greit, men på kvelden og natten stjeles det mer. Da kommer det mye folk som har drukket og som er kranglete. Noen ganger forsøker vi å ta fra dem varene, men hvis de lager bråk må vi bare la dem gå. Sist vi ringte politiet, kom de etter 30 minutter. Da hadde tyven løpt vekk for lengst, sier Hussain.
Reaksjonene på poseforbudet varierer.
- Noen kunder blir sure og vil diskutere, andre er greie og legger vesken sin i kassa, forteller Hussain. Han mener butikken alt i alt tjener på ordningen.
Stjeler sjokolade og elektriske tannbørster
I fjor gjennomførte Oslo handelsstands forening (OHF) en undersøkelse blant 101 Oslobutikker. Basert på gjennomsnittstallene fra denne undersøkelsen naskes og stjeles det for 100 millioner kroner i Oslo hvert år. Tyveri fra ansatte eller leverandører er ikke inkludert i tallet.
- Nasking skjer i alle bransjer, fra kiosker der sjokolade og blader ligger lett tilgjengelig, til butikker med tyngre elektronikk eller klær, sier Gunnar Larssen, direktør i OHF.
- Alle samfunnsgrupper og aldersgrupper stjeler, men vi ser en særlig økning blant unge jenter. Det kommer nok av motehysteri og gruppepress. De skal ha det siste og nyeste, og tråkker over grenser for å få tak i det, sier Larssen. Han mener man kan dele tyvene i to grupper. De som stjeler av ren nødvendighet, og de som gjør det for spenningens skyld.
- Jeg har selv stoppet folk som jeg vet har stor formue og inntekt. Disse forklarer gjerne tyveriet med at de har glemt å betale, men så viser overvåkingsbildene at det ikke har noe med glemsel å gjøre.
God service det beste middelet
Larssen mener god service er det mest effektive middelet mot tyverier.
- Det viktigste at man tar godt vare på kunden, nikker, smiler og spør hva man kan hjelpe kunden med. Når noen føler at de blir sett, er terskelen høyere for å stjele. I tillegg finnes det mange typer fysisk sikring, varemerking og videoovervåking.
De fleste butikker er dessuten tilknyttet vektorordning i en eller annen form.
- Vekterne har ingen politimyndighet og kan ikke holde igjen tyver eller bruke vold, men de virker preventivt: Vektere er flinke til å observere, og ser signaler på tyveri før det skjer, påpeker Larssen.
Spaner i butikkhyllene
- Samtidig ser vi jo at butikkene blir utsatt for stadig mer utspekulerte, råe og profesjonelle tyver. Dette er gjerne bander som opererer i mange land. Først kommer en fortropp for å inspisere butikken. Når de slår til, vet de akkurat hva de skal ha. Noen sørger for å distrahere eller oppholde betjeningen, mens andre forsyner seg. De har gjerne spesialklær for å gjemme unna varene og få de forbi alarmen. De er ikke i butikken mer enn et par minutter, men rekker å få med seg mye kostbare varer. Slike tyveriraid drar opp snittet betraktelig. Og det rammer gjerne elektronikkbutikker.
120.000 butikktyverier i Oslo hvert år
Oslopolitiets offisielle statistikk viste 5032 anmeldte tilfeller av nasking eller butikktyverier i 2011. En ørliten nedgang sammenliknet med året før. Det tallet forteller lite om virkeligheten, mener Larssen.
- Vår undersøkelse dokumenterer 120.000 tilfeller. Det er et enormt sprik mellom antall saker som anmeldes, og det reelle antall tyverier. Grunnen er at butikkene har gitt opp å anmelde, mener Larssen.
- Det er for tidkrevende å anmelde alle sakene. I dag kan du levere inn selvangivelser og regnskap elektronisk, men du kan ikke levere anmeldelse elektronisk med nødvendig dokumentasjon. Og selv i tilfeller der man vet gjerningspersonens navn, der vedkommende har erkjent de faktiske forhold, kan saker bli henlagt.
Å avvise kunder som har med seg egen bag har han liten sans for.
- De færreste butikkene har oppbevaringsskap. Dermed stenger du mange kunder ute. Men i noen tilfeller er det helt nødvendig å nekte kunder adgang. Butikker i nærheten av skoler blir gjerne nedrent av elever i friminuttene. Da går det ofte sport i det å naske. Det blir nærmest bestillingstyverier, og de ansatte klarer ikke holde oversikt. Å slippe elever inn i puljer og la dem handle seg ferdig før neste gruppe kommer, er en helt grei ordning, mener Larssen.
