Nei til flerkulturelt nabolag

• Les også:
• Frp:

– Den sosiale delen av julen er viktig å ta vare på, selv om vi er muslimer, sier Syed Mujahid Ali, mens kona Yasmin setter frem kaffe og julekaker. Journalisten og bystyrerepresentanten flyttet fra Ellingsrud til Smestad i 1992, ettersom gjengkriminalitet og et dårlig skolemiljø gjorde det uholdbart å bli boende. I villastrøket er det få med samme etniske bakgrunn.

– Det flyttet en innvandrerfamilie til strøket for 5-6 år siden. Men vi skulle gjerne hatt noen flere norskpakistanere her, det savner vi faktisk litt fra Ellingsrud, sier Muhajid.

De kommer godt overens med naboene, men forstår at mange på vestkanten uttrykker skepsis mot å bo i nabolag med høy minoritetsandel.

– Det rår en enighet om å ta vare på det trygge miljøet her, og noen frykter nok at en slik innflytting betyr flere sosialklienter, mer rusmisbruk og økt utrygghet, mener Mujahid.

– Frykter arbeiderklassen

Samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen ved Oslo markedshøyskole er enig.

– Det er ikke innvandrerne Høyre- og vestkantfolk frykter, det er arbeiderklassen. Å ha en norsk-pakistansk lege, advokat eller journalist som nabo, er ikke noe problem, sier Tangen.

På oppdrag for Aften har Respons gjennomført en undersøkelse som viser at bare 35 prosent av vestkantbeboere og 25 prosent av Høyre-velgerne ville ha fortsatt å bo i et område med høy minoritetsandel. Til sammenligning vil 7 av 10 SV-velgere blitt boende i et slikt område.

Et spørsmål om økonomi

– Høyre har jo større oppslutning i Oslo vest enn i øst. Ettersom det bor færre minoriteter i vest enn øst, kan resultatene skyldes at mange er skeptiske til det de ikke kjenner. I tillegg er det slik at mange setter pris på et mangfoldig miljø, og derfor vil vurdere å flytte dersom minoritetsandelen blir veldig høy. Det må være en ærlig sak, sier stortingsrepresentant og nestleder i Oslo Høyre, Nikolai Astrup.

Tangen mener tallene viser et sosialt problem forkledd som et etnisitetsproblem.

– Å flytte til vest innebærer å bo der hvor det sosialt sett er best, med størst hager, lengst levealder og minst trøbbel på skolen. Hvis minoritetene, egentlig en omskrivning av folk med lavere sosioøkonomisk status, flytter inn, mister man hele poenget med å bo der, sier Tangen.

– Flere blokker på vestkanten

Samfunnsgeografen vil derfor åpne opp for mer varierte boliger på Oslo vest.

– Vi må bli enige om at det er i alles interesse at minoriteter skal bo bra. Jeg tar til orde for en mye bedre utnyttelse av arealene i Oslo vest. Når villaer skal selges, bør vi bygge flotte femetasjers blokker for minoriteter og andre med dårligere råd i stedet. I løpet av 15 år vil det da være masse fine blokker på Nordberg. Det gjelder å spre den relative fattigdommen så mye som mulig, sier Tangen.

Det er en løsning Astrup ikke er enig i.

– Å skille ut enkelte grupper og definere dem som et problem, er en generalisering uten sidestykke. Er det en ting vi ikke skal gjøre, er det å fortelle hvor folk hvor de skal bo, sier Astrup.

– Men politikere har mulighet til å legge til rette ved å bygge billige boliger på vestkanten, for eksempel?

– Vi driver allerede en aktiv fortettingspolitikk rundt en del kollektivknutepunkter på vestkanten. Jeg ser ikke noe behov for å bygge blokker på vestkanten i stor skala, sier Astrup.

Nyanserer holdninger

Tangen mener også at enkelte SV-velgere oppgir å være i overkant positive til å bo i områder med høy minoritetsandel.

–Det er lett å si at du ikke vil flytte hvis du bor på Sogn eller Ullevål hageby, slik den intellektuelle SV-velgeren gjerne gjør, og skal ta stilling til et slikt hypotetisk spørsmål.

I undersøkelsen oppgir hele 6 av 10 groruddøler at de vil fortsette å bo i områder med høy minoritetsandel. Tangen tror det også har å gjøre med hva man har råd til.

–Hvis du bor i Groruddalen, hvor skal du flytte? Det er ikke så realistisk å tenke at «nå har det jaggu blitt mange pakistanere i klassen til barna mine. Jeg tror jeg flytter til Bygdøy», sier Tangen.