Ny runde om Bjørvika

I HØYHUSMELDINGEN

som byrådet la frem for et år siden, ble det slått fast at 42 meter - normalt 12 etasjer - skulle være maksimal byggehøyde i Oslo. Meldingen dempet en opphetet og langvarig høyhusdebatt, etter at plan- og bygningsetaten i 2003 foreslo at Oslo burde få høyhus på opptil 70 meter, og blinket ut en rekke områder i byen som velegnet for slik bebyggelse.Nå blusser debatten opp igjen. I høyhusmeldingen gjorde byrådet nemlig unntak for enkelte områder hvor det ikke ble satt noen grense, og nå er det blitt kjent at både plan- og bygningsetaten og byrådet går inn for å bygge kontorbygg på 67 meter i Bjørvika. Beboere på Grünerløkka, Grønland og Tøyen raser mot planene om bygninger som nesten blir dobbelt så høye som det omstridte Hotel Opera.Begrunnelsen for å gjøre unntak fra 42-metersregelen i Bjørvika, Bispevika og Vaterland er at det her skal etableres en helt ny bydel. Dessuten mener byråd for byutvikling Grete Horntvedt at nærheten til høyhus som Postgirobygget og Plaza gjør det naturlig med høyhus i dette området.

DENNE ARGUMENTASJONEN

virker på oss noe hul. Oslo er ikke større enn at hensyn til byens beliggenhet og samlede profil må veie tyngre enn det faktum at det skal skapes en ny bydel, som uansett ikke kan betraktes isolert. De naturgitte forutsetningene, amfilandskapet og de grønne åsene rundt byen taler for at man er svært tilbakeholden med høyhus også i Bjørvika. I hvert fall kan man ikke reise høyhus uten en ny og omfattende debatt om profilen på hele Bjørvika-utbyggingen. Horntvedt har selv betegnet KPMG-bygningen på Majorstuen som en arbeidsulykke og uttalt at hun hadde trodd den ville passet bedre inn enn den viste seg å gjøre. Vi vedgår at det er stor forskjell på en tegning og et ferdig hus. Desto større grunn til varsomhet i et område som jo skal åpne Oslo mot fjorden, ikke stenge byen ute fra den.