=Oslo har mistet hver tredje kjøper

- Folk viser ekte engasjement. De kjøper gjerne både to og tre blader av samme utgave, slår av en prat hvis de har god tid og snakker utelukkende positivt om tiltaket, forteller John Hongslo (48). Han har stilt seg opp på sin faste plass utenfor Colosseum Senter, med en gedigen bunke =Oslo-magasiner klar for salg. Og folk kjøper. - Jeg hadde ventet meg medlidenhet, at folk skulle kjøpe blader av meg som en slags avlatshandling, men aldri dette, sier Hongslo entusiastisk.

Våren kan bli redningen

Dessverre vitner ikke salgstallene om det samme engasjementet som Hongslo gir bilde av. De to første utgavene av =Oslo solgte i 70 000 eksemplarer, siden har salget stupt. De siste utgavene ble solgt i cirka 45 000 eksemplarer. - Vi tør ikke ha for lite, derfor har vi brent inne med 10 000- 15 000 magasiner noen ganger. Det taper vi jo på, noe som bekymrer litt. Men vi forventer at salget tar seg opp nå når det blir varmere i været og sol og sommer, sier redaktør Vibeke Omberg optimistisk. Hun legger til at det er naturlig at salget har gått tregere etter pang-starten i fjor sommer, og at de heller ikke har forventninger om å selge 70 000 utgaver igjen. Om en drøy uke kommer neste nummer ut for salg.

Vinn-vinn

- Dette er et veldig positivt prosjekt. Selgerne har noe meningsfylt å gjøre, de blir aktivisert og finner ikke på ulovligheter, sier stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon. Han synes det er synd at =Oslo-salget har sviktet, sien han er overbevist om at prosjektet er kriminalitetsdempende. - Jeg har ingen konkret statistikk som viser det, men er temmelig sikker. De tjener penger på salget, samtidig som de blir engasjert i noe mange av dem ser på som en jobb, bemerker Stølen, som oppfordrer Oslo-folk til å kjøpe magasinet. Selger Hongslo får tårer i øynene når han forsøker å sette ord på hva det betyr for ham og hans kolleger å få selge =Oslo:- Vi følger vi er verdt noe, at vi lykkes med noe. Vi får ros for at vi gjør noe bra, får litt småpenger å rutte med. Folk prater med oss. Vi får rett og slett ta del i samfunnet på en måte som ikke er nedverdigende. Mange av oss har aldri opplevd det før.