Oslo trenger skyskrapere

Det beste stedet å se det fra, er fra sørøst. Helst med Øya-festivalen som bakteppe. Stående mellom de eldgamle ruinene i Middelalderparken, med en øl i hånden og dundrende musikk på alle kanter. Mens solnedgangen speiler seg i glassfasaden på Oslo Plaza, tennes neonlysene høyt der oppe, og byens fortid møter byens fremtid i en nesten rørende klisjé. Høye hus kan være fryktelig fine.Mennesker har alltid latt seg fascinere av digre konstruksjoner. Kampen om å ha verdens høyeste bygning har pågått mellom storbyer i århundrer, og i tetskiktet er de ikoner nesten alle sammen. Empire State Building i New York. Petrona Towers i Kuala Lumpur, Malaysias stolthet. TV-tårnet i Toronto. Det var med rimelig stor stolthet vi slepte Troll-plattformen (472 m) ut en trang fjord på Vestlandet i 1995. Havets skyskraper - bygget av nordmenn. Så stor at Discovery Channel lagde film av det. Høyere enn Twin Towers på Manhattan.Hvorfor vi lar oss fjetre slik av høye bygninger, er ikke godt å si. Men mennesker liker nå engang å sette rekorder. Og antagelig er det denne iboende dragningen mot det spektakulære som gjør at man i Middelalderparken, nå med en ny øl i hånden, fort kan få seg til å tenke: Burde vi ikke egentlig få oss enda høyere hus her nede i sentrum?Å sette verdensrekord er neppe noen god idé. Et 500 meter høyt tårn kunne muligens virket malplassert. Men hva med en nordisk rekord? Et par-tre 50-60 etasjer høye bygninger til å omkranse de to vi allerede har på Vaterland? Som svaier i kastene og ruver over ruinene i Middelalderparken med demonstrativ futurisme, som monumenter over livet i byen og troen på fremtiden?Man kan tenke slikt, men man børster det selvsagt bort ganske raskt. Vi besitter alle en grunnleggende bonderomantikk, og vet at alt som er på landet er ekte, og at storby er noe skittent man helst bør forlate hver helg for å gå alene i fjellet mens det regner. Høye, blinkende tårn med kontorer og bissnissfolk er vulgært juggel. Sånt som amerikanere driver med for å vise seg frem. Alle nybygg bør helst være middels høye, middels brede og middels uvanlige, slik at de ikke stikker seg mer enn sånn middels ut fra resten, men likevel er ganske fine.Men neste sommer er det festival i Middelalderparken igjen. Og solnedgangen kommer til å la kitsche farger sildre nedover Plaza akkurat som i år. Og skyld gjerne på alkoholen, men ved Vannspeilet kommer det helt sikkert til å sitte et rockende kjærestepar som fullstendig har glemt hele sin kulturarv, og rett ut ønsker seg noen flere idiotisk høye silhuetter å beundre mot den lyse sommernatten.