Selges uten krav om fredning

Mens en ny opera reiser seg i Bjørvika, skal den gamle selges. Senest i juni skal salgsprospektet være klart, og aktuelle kjøpere blir allerede vurdert. Selv om den gamle Folketeaterbygningen eksteriørt og interiørt er bevaringsverdig, legges det lite vekt på dette fra kommunens side. Byantikvaren er for eksempel ennå ikke kontaktet. Finansbyråd André Støylen, som er den i byrådet som står for salget, vet ikke hva status er når det gjelder bevaring.- Jeg tror at vi legger til grunn at selv om kommunen vil selge, vil salen bli tatt vare på uansett eierskap. Sånn har jeg oppfattet det, sier Støylen.- Er det ikke vanskelig å finne en kjøper når bevaringsklausulene er usikre?- Det er klart en bevaringsklausul vil kunne redusere verdien for eiendommen. Men fordi vi har arealer som også kan brukes til andre ting enn kulturformål, er ikke egentlig dette noen problemstilling.- Hvorfor burde ikke kommunen selv eie en så representativ og flott sal?- Prinsippet i kommunen er at vi investerer i ting vi trenger. Jeg vil håpe og tro at nye eiere vil være interesserte i å utnytte salen på en positiv måte. Kommunen har fra før Oslo Nye Teater, derfor syns vi det er bedre at salen blir gjort tilgjengelig for kulturformål uten at det er nødvendig at kommunen står som eier. Salget av operabygningen er viktig for kommunen. Taksten er på 167,5 millioner. Dette skal finansiere byggingen av det nye kulturhuset på Vestbanen som skal romme nytt Deichman, Stenersenmuseum og kanskje også nytt Munch-museum. Støylen vet ikke om Vestbaneutbyggingen blir stoppet hvis ikke Folketeaterbygningen blir solgt.- Jeg vil ikke forskuttere dette. Det er mye arealer i den delen av bygningen som kommunen eier som kan brukes til annet enn kulturformål, sier André Støylen.

Thon eier nabogårdene.

Det er Hammersborg Næringsforvaltning som forvalter Folketeaterbygningen for Oslo kommune. Salget av bygningen er overdratt til Hadrian Eiendom. Disse to selskapene har sammen forberedt salget siden i høst. Daglig leder Hans Welle-Watne og Bendik Waal Skaslien i Hammersborg Næringsforvaltning tror at operadelen kan bli leid ut som kino eller teater, og tror det er fornuftig at kommunens del av bygningen ses som en enhet. Sammen med megleren vurderer man allerede mulige interessenter. Det ligger også i kortene at Olav Thon kan være interessert. Han eier alle bygningene rundt Folketeaterbygningen, og vil trolig være særlig interessert i butikkene i operapassasjen og kontordelen av bygningen. - Hvorfor er fredning/bevaring ennå ikke vurdert? Blir ikke dette å selge en bygning på falske premisser?- I forbindelse med salgsprosessen har vi engasjert arkitektkontoret Narud Stokke Wiig som skal se på etterbruk. Det er eventuelt disse idéskissene som skal legges frem for byantikvaren, sier Bendik Waal Skaslien. Allerede inngangspartiet til operaen på Youngstorget er imponerende. De store glassdørene leder inn til gedigne trapper som fører deg opp til foajeen. Detaljer som lamper, dører, gelendere er alle i gjennomført art deco-stil. I foajeen utenfor salen er særlig lamper og speil iøyenfallende. Her er også Krohg-rommet, der maleren Per Krohg (sønn av Christian og Oda Krohg) har laget tre monumentale bilder. Inne i salen er det i dag den gedigne lysekronen som først og fremst er storslagen. De vakkert utsmykkede veggene og balkongene er kledd med plater, så de kan i dag ikke ses. Driftssjef Edgar Schwuchow som har jobbet her siden 1962, viser Aftenposten rundt sammen med representanter for Hammersborg Næringsforvaltning. Han vil ikke mene noe om bevaring. - De to kafeene er nye og salen er jo kledd med plater. Men ellers er mye av det gamle bevart, sier Schwuchow

Var først kino.

Operabygget på Youngstorget ble bygget mellom 1932 og 1935 som en del av Folketeaterbygningen. Teatret skulle egentlig være arbeiderklassens teater, men først i 1952 kom det i gang og allerede i 1959 gikk det konkurs. De første årene ble salen brukt som kino. Fra 1959 etablerte operaen seg her. I 2008 er det slutt. Hva som da skal skje er høyst uklart. For fungerende byantikvar kommer det som en overraskelse at bygningen allerede var klar for salg.- Det er ukjent for oss, så vidt jeg vet.- Går det an å sette i gang salget uten å ha utredet bevaringskravene?- Ja, det går an. Men det gir ikke den forutsigbarhet man kunne ønske seg. Dette er store kulturhistoriske verdier. Det vil være naturlig å vurdere fredning eller bevaring i forkant av et salg. Folketeaterbygningen er i seg selv et sjeldent flott monument fra overgangen til funksjonalismen. Det er et viktig signalbygg i Oslo. Både som "vegg" på Youngstorget, som arbeiderhistorie og som teater, kino og operahistorie, sier Morten Stige.