- Betyr mine ønskervirkelig så lite? spør Gerd Midteng. - Jeg godtar ikke at livet mitt blir ødelagt fordi bydel Grorud skal spare noen kroner. Gerd Midteng fikk muskelsykdommen multippel sklerose (MS) i 1980. Ti år senere måtte hun slutte i jobben som regnskapsfører. Venstre tommel er alt hun kan bevege, og hun er totalt avhengig av hjelp. Vi sitter i den koselige leiligheten hennes på Ammerud, der hun har bodd i hele sitt voksne liv. Hittil har det fungert fint: Hun har et kombinert system av hjemmesykepleie, personlig assistanse (BPA), privat hjemmehjelp og nattjeneste.- Det verste som kan skje, er at de fratar meg kontrollen og muligheten til å leve et verdig, tilnærmet normalt liv i mitt eget hjem. Selv om jeg ikke kan røre meg og er 66 år, er det ikke noe galt med hodet. Her hjemme har jeg alt lagt til rette, med spesialseng og hjelpemidler som gjør at jeg kan styre TV, CD-spiller, telefon og persienner med et trykk med tommelen. På sykehjemmet blir jeg helt avhengig av andre mennesker.

- Diskrimineres

Gerd Midteng mener det er mye fin prat om funksjonshemmedes rettigheter. - Men når det kommer til stykket, blir vi diskriminert og overkjørt. Vi vet best hva slags assistanse vi trenger, men det blir ikke tatt hensyn til. Bydelen er bare opptatt av at jeg er for tung - og for dyr.Marerittet for Gerd Midteng begynte i fjor høst. Først ble hun fratatt tilbud to dager i uken på dagsenteret på Stigenga, som har spesialkompetanse nettopp på MS. Isteden ble hun tilbudt dagplass på flerbrukssenteret på Romsås.- Der sitter jeg på en slags kafé og stirrer ut i luften. Jeg har ikke et sosialt liv sammen med andre i samme situasjon lenger, slik jeg hadde på Stigenga, forteller hun.19. desember kom "julegaven" fra bydelen: et brev der det sto at hun ikke ville få de 15 timer ekstra assistenthjelp i uken hun søkte om, men isteden såkalt "rullerende korttidsopphold" på Ammerudhjemmet for å avlaste personalet i nattjenesten. Svarfristen var ytterst kort: 9. januar.

Skylder på vekten

Hensynet til de ansattes arbeidsmiljø oppgis som en viktig grunn til at kommunen velger å sende henne på sykehjem en uke i måneden - "i første omgang", som det står. Kommunen mener "de nye vedtakene er mer realistiske i forhold til søkers faktiske behov", og presiserer at sykehjemsplassen er et tilbud. I sakspapirene skriver bydelen at hun er 150 kilo tung, og at . . . "den fysiske belastningen på de ansatte er formidabel." Ifølge bydelen har nattjenesten vært preget av sykmeldinger på grunn av skader og slitasjer som de selv relaterer direkte til Gerd Midteng.- Jeg veier 105 kilo, ikke 150. Det er en viss forskjell, sier Gerd Midteng tørt. - Dette er direkte sårende. Hvis vekten min er et så stort problem, hvorfor klager ikke pleierne på dagtid, eller de personlige assistentene? Det siste forslaget fra kommunen er at hun får dekket personlige assistenter om natten som hun kan ansette selv, hvis hun ikke vil ta imot sykehjemstilbudet. Beregnet timeantall: 2,75 timer ganger to personer. Og merk: kommunen stiller ikkemed nattvikar hvis assistentene skulle bli syke. Dét er uholdbart for en person som er helt avhengig av å bli snudd om natten.- I realiteten har jeg ikke noe valg. Det går ikke an å ansette assistenter som vil jobbe tre timer hver natt, fordelt på tre besøk, sukker hun.For tiden bor Gerd Midteng på Ammerudhjemmet fordi badet i leiligheten rehabiliteres. Hun mistrives.