Skogvokteren

- Regjeringen kunne ha kjøpt norsk skog for like mye som de nå bruker på å redde regnskog, mener markaforkjemper Gjermund Andersen. Naturvernforbundets daglige leder i Oslo og Akershus vil nemlig gjøre Oslomarka til et offisielt CO2-lager. Trær og jordsmonn binder klimagassen, og ved å la skogen bli gammel, hindrer vi utslipp. På den måten vil Andersen kombinere klassisk naturvern med dagens miljøutfordringer. - Marka og skauen spiller en viktig rolle. Blir vi glad i et område, får vi lyst til å ta vare på det. Da har en allerede tatt de første skrittene mot en bevissthet som miljøverner, sier Andersen. Han og utallige frivillige har i flere tiår stått på barrikadene for å trygge den unike Oslomarka. De har kjempet mot hytteplaner, boligutbygging, veianlegg og snauhugst. Neste år blir en egen markalov behandlet i Stortinget. En historisk vernelov, som ikke vil møte mye motstand, tror Andersen.- I 1981 var det kjempemotstand, nå er motstanden så godt som borte. Vi er stolte av at marka nå er noe så entydig positivt hos folk at den er umulig å angripe.Når markaloven skal behandles til våren, vil det viktigste slaget stå om skogbruket skal være med. Å ikke regulere den virksomheten som i størst grad påvirker marka, finner vi underlig.

Vil gi trær rettsvern

Andersen jobbet i syv år som skogsarbeider i Oslomarka. De siste 20 årene har han kjempet mot industriskogbruk og snauhugst. Men han vil også gå i krigen for bytrærne. - Vi kan få opptil tre-fire telefoner hit daglig fra folk som opplever at trær i nabolaget felles. De reagerer med sorg og sinne fordi de er så glad i dem.Trærne har i dag ikke noe rettsvern. Vi vil snu det hele, så man må søke om å få lov til å felle trær.Det er rart å tenke på at man for lenge siden plantet hele alleer med trær for å forskjønne byen, men det tar bare noen minutter å få dem ned. Oslo skryter av å være den blågrønne byen. Vi må passe på de grønne lungene, hvis ikke vil Oslo bli en grå by med noen grønne åser rundt.