T-banens nye hjerte

Det blinker i grønt, rødt og gråhvitt på den 12 meter brede skjermen på kortveggen.

For et utrent øye minner det mest om et slags dataspill i storformat. Subsidiært noe naturfaglæreren på skolen kunne funnet på å vise frem.

Overvåker

Men det edderkoppformede systemet er viktigere enn som så, vil mange mene. Det er en teknisk oversikt over Oslos T-banenett. Eller sporplan, om du vil.

Driftsleder Bjarne Plassen sitter bak rader med monitorer og følger togenes bevegelser i systemet, beredt til å lokalisere togstans eller signalfeil og treffe nødvendige tiltak.

På høyre flanke sitter en gjeng og følger med på taggesituasjonen ved endeholdeplassene, og blogger om såkalte driftsavvik.

Snart skal også informatørene flytte opp hit. Det er de som roper ut passasjerinformasjonen som strømmer ut over høyttaleranlegget ved de ulike stasjonene.

Akkurat nå er det imidlertid ikke spesielt hektisk i lokalene.

–Vi hadde en stans på Veitvet i morges. Men nå er det stille og rolig, sier Plassen.

Ikke mer lappverk

Etter 43 år har T-banen endelig gått inn i den digitale tidsalderen. En splitter ny driftssentral i lokalene på Tøyen betyr en helt ny hverdag for gjengen som egentlig styrer T-banen.

Siden 1966 har de sittet i en mørk kjeller med dårlig ventilasjon og balet med et uoversiktlig lappverk av en driftssentral.

Nå har overvåkerne flyttet opp noen etasjer i Økernveien 9, i lyse og luftige lokaler med toppmoderne utstyr og alskens duppeditter. Langt bedre kår for de ansatte med andre ord. Men betyr 80 millioner-investeringen noe for deg og meg?

Bedre kvalitet

T-banedirektør Øystein Svendsen er varsom med å love færre forsinkelser og færre innstilte avganger. Eller bedre punktlighet og regularitet, som det heter på fagspråket.

–Men den nye sentralen vil bety en bedre driftssituasjon. Vi får en bedre overvåking av systemet, og det vil gå raskere å rette opp feil. Kvaliteten på T-banen vil bli bedre, sier Svendsen.