- Og dette skal vi på død og liv ha inn i styrene våre.
- Var det noen som sa at kvinner ikke er hysteriske?
- Men jobb skal de ha. Og barn skal de ha!Jeg hører kommentarene selv om jeg ikke hører dem. De ligger som uuttalt råttenskap rundt kafé- og middagsbord. Setningene de færreste tør å si, men som veldig mange tenker. De gjærer under overflaten. Men nå skal angst og fordommer ut å lufte seg.For det er visst sånn at det er unge, velutdannede kvinner som søker seg til byens psykologer. Som kjøper hjelp til å få ryddet opp i mentalt skrot som har samlet seg gjennom årene. Gamle svik, udefinerbar redsel og ferske nederlag er såpass plagsomme at det er behov for hovedrengjøring. Vi tilkaller eksperten med fagbrev.Et nytt nederlag? Overhodet ikke. Heller en skinnende seier.Det å innrømme at det er noe som ikke stemmer i livet - fysisk eller mentalt - og søke hjelp for å få gjort noe med det, kan aldri bli noe annet enn modig og bra. Dessuten gjør vi tilværelsen tung både for oss selv og for andre ved å late som om mental helse er noe hokus pokus som bare eksisterer når kjendisene forteller om problemene sine. Det er dumt at vi i 2002 ikke har kommet lenger enn at vi skjelver ved tanken på at det finnes dimensjoner i livet som vi hverken kan måle eller ta på.
Men hvorfor er det først og fremst unge kvinner som søker hjelp? Det kan ha mange forklaringer. Kryssende interesser fra familie og jobb, tror An-Margritt Aanonsen, leder i Norsk psykologforening. Følelsen av utilstrekkelighet og stress knyttet til klemma mellom jobb og familie er kanskje høyere hos unge kvinner enn hos unge menn, men det finnes minst én forklaring til. Min erfaring er at kvinner generelt har lavere terskel enn menn for å be om hjelp. Har du for eksempel opplevd en mann som av egen, fri vilje spør om veien når han har kjørt seg bort? (Au, disse fordommene.) Hvorfor det er sånn? En kamerat forteller at det er lite rom for å tape, nøle eller føle i guttekulturer. Fremdeles.
Nei, det er ikke noe mål at flest mulig oppsøker psykolog, men det er et mål at flest mulig tar vare på sin egen mentale helse. På den måten kan byens unge, høyt utdannede kvinner oppleves som vår tids pionérer. De tar konsekvensen av seg selv.Og jeg har en drøm: Om hundre år er det like vanlig å rense sjelen som å pusse tennene. Da kan vi kanskje slutte å drepe hverandre?