Interessen for matematikkog realfag er bekymringsfullt lav. I fjor gikk tallet på søkere til ingeniørutdanningen tilbake med 7,6 prosent, i år sank tallet på søkere ytterligere 1,2 prosent. p/> - Utviklingen er katastrofal. Vi er lullet inn i en jappekultur hvor samfunnet har skapt et inntrykk av at realfag ikke er nødvendig lenger, sier Lars Tuset, 1. amanuensis ved Ingeniørhøyskolen. Men det finnes likevel håp i en ellers mørk ingeniørs tunnel. For på Ingeniørhøyskolen i Oslo sitter 110 studenter og svetter i sommersolen. De har valgt bort sommerferien til fordel for matematikk, realfag og studielån.To somre må de ofre for å få kompetansen som skal til for å komme inn på ingeniørstudiet.-De første sommerferieukene har det vært relativt grått vær, og da har det ikke vært så vanskelig å holde på studentene, men det spørs om jeg klarer å holde på interessen nå som været er så bra, smiler lærer Arild Aardalsbakke. Aardalsbakke tror grunnen til at stadig flere velger bort matematikk på videregående, skyldes det faktum at det er vanskelig å få gode karakterer. -Det er vel heller ingen hemmelighet at lærerkreftene begynner å bli i eldste laget, sier Aardalsbakke, som selv er hovedfagsstudent i fysikk på Blindern.En av studentene som svetter over formler og en svett kalkulator er Tor Lindgaard (21). Han virker forbausende opplagt i sommervarmen.-Hvis jeg ikke hadde vært her, så hadde jeg jobbet uansett, så jeg savner egentlig ikke sommerferien så mye, sier Lindgaard.Han har jobbet to år som web-utvikler etter videregående skole, men nå vil han bli bygningsingeniør.-Men dette er ikke stoff man sitter hjemme med på lørdagskveldene, medgir Lindgaard.Det er et tøft opplegg som møter elevene. De skal igjennom pensumet fra 2. og 3. året på gymnaset, samt den ordinære ingeniørutdanningen i løpet av tre år. På landsbasis er det omtrent 500 studenter som velger bort sommerferien til fordel for matematikk-bøkene, hver sommer.