Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Alle vennene mine finner jeg på kirkegården i Asker. Jeg ønsker ikke dopet tilbake på gata, sier Wigdis Edvardsen, som mener myndigheten nå bør reagere på en annen måte enn å sende politiet.

    FOTO: THOMAS OLSEN

"Vi er lei av å bli jaget og behandlet som søppel"

"Det er tusenvis av stoffmisbrukere og narkomane i Norge, som med politikernes styremåte dør, kanskje mange år før de burde. Narkomani er, etter norsk lov, anerkjent som en sykdom, og som norske statsborgere burde vi være likestilt til å få hjelp som alle andre kronisk syke i vårt land.Dette er ikke tilfelle. Mens politiet planlegger og gjennomfører storstilte aksjoner mot narkotika og narkomane, stenges avrusningsstasjoner før sommeren, blant annet M3. Det gjør køene for avrusning månedslange. Dette er også tilfellet med behandling av søknader om å få metadon og Subutex. Når vi er syke, blir vi sendt ut av sykehuset nesten før legene har sjekket vår helse. For vi er jo kun interessert i dop og tabletter, tror de. Medmenneskelighet og respekt for mennesker i vanskelige situasjoner burde gjelde også for oss narkomane. Ikke alle narkomane er dårlige mennesker. Men vi må kanskje ty til kriminalitet og prostitusjon osv. for å få kjøpt medisinen vi har behov for. Ufattelig! Vi har ikke noen grense på 1600 kroner i egenandel og kan sende resten til trygdekontoret. Så hvordan har det vært i Oslo de siste par ukene?Dopen/medisinen var borte på dagen! Så å si 100 prosent vekk. Det som har vært mulig å få tak i, har vært så dårlig at ingen har vært friske. Og dette har vi lett døgnet rundt for å få tak i. Ikke bare har vi i timevis gått rundt i byen, vi har også måttet bruke 2000-3000 kroner hver dag. Det for bare å kunne stå på bena et par timer. Det vil si, hvis ingen lurer pengene fra deg ved å selge deg bøff, raner deg eller stikker deg ned med kniv. Ambulanser har hentet mange til sykehus fordi de er så abstinente og utmattede at de bare detter sammen, mister bevisstheten eller blir psykotiske. Likevel blir vi jaget av politiet fra sted til sted, for det er jo helt forferdelig (spesielt for Olav Thon) om turistene skulle se oss. Vi skal helst ikke synes noen steder. Helst bare forsvinne uten at noen legger merke til det. Ute av syne - ute av sinn. Men, nå må det komme en stopp for å behandle narkomane, syke mennesker, som dyr og verre. Nå krever vi å bli hørt og respektert. Vi er lei av å bli tråkket ned i søla, gang på gang.Så blir det sagt: Ja, ja, det er synd på disse menneskene, men de fleste startet dette frivillig. Alle har vi vært unge og dumme. Noen mer enn andre. Noen prøvde av nysgjerrighet, noen eksperimenterte og mange hadde problemer med for eksempel bråk og skilsmisser hjemme. (...) Jeg tror ingen var klar over var omfanget av et rusmisbruk. Hadde jeg som 13-åring visst og hatt kunnskaper om dette, ville jeg aldri tort. (...)Hvorfor la være å prøve prosjekter fra andre land? Hvorfor ikke gi de som trenger det heroin gjennom helsemyndighetene? Da ville det kanskje ikke folk vært nødt til å stå i Skippergata eller andre steder for å kjøpe og selge medisiner. Da ville man også samtidig stoppet en betydelig stor del av rekrutteringen også. Gi oss et alternativ som er levelig! Vi har de samme rettigheter som alle andre i Norge. Noe bør gjøres nå. Narkotikapolitikk er vanskelig. Politikerne i Norge har så mye penger i kassa og så mange muligheter, at man burde tenke ut andre måter å gjøre dette på. Og det fort, for heroinen er snart på vei inn igjen, og da blir det en forferdelig overdosesommer. Det er utrolig skremmende.Vi er lei av å bli jaget, avvist av helseapparatet og behandlet som søppel. Jeg er ikke verdt mer enn deg og du er ikke verdt mer enn meg. Nå er det nok!"

Siste fra seksjon

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger