Vil ha grense for innvandrerelever

- Ingen skoler bør ha mer enn halvparten minoritetselever, sa Christian Åkre til Aften. Han hadde selv flyttet sønnene sine fra Mortensrud skole til naboskolen der de etnisk norske elevene er i flertall. Nå får han kraftig støtte fra oslofolk i form av en meningsmåling Norsk Respons har utført for Aften: Hele seks av ti er enige i at minoritetselevene ikke bør være i flertall på en skole. Størst oppslutning får forslaget i innvandrerrike områder som Groruddalen og Oslo sør. Færrest er enige i Oslo vest.- Tallene viser at situasjonen oppleves langt mer problematisk enn politikerne vil gå med på. Her ligger det noe vi må få opp i lyset, sier Åkre, som har fått mange positive reaksjoner etter utspillet. - Også fra flere lærere og rektorer. Men ingen av dem ønsker å stå frem.Det gjør derimot rektor og lærere på Tveita skole, som i dag har nøyaktig 49,5 prosent minoritetselever. Tallet er sterkt økende, men fungerende rektor Birgit Larsplass har ingen tro på å stenge skoleporten.- Det ville vært utenkelig å fortelle Nadir som flytter hit at han må reise til en annen skole. En bedre spredning av innvandrerbefolkningen dreier seg om boligpolitikk, ikke skolepolitikk, sier rektoren med 15 års erfaring fra Groruddalen. - Vi har sett tendensen i årevis. Problemet vårt er at vi ikke får nok ressurser til å gi minoritetselevene mest mulig.For lærerne legger ikke skjul på at en maksgrense ville vært bra, i en ideell verden.- Det er klart det ville vært best med norske elever i flertall. Utfordringene øker i takt med andel minoritetselever. Vi merker også at de som begynner i første snakker stadig dårligere norsk, sier inspektør Nina Kjelstrup Olsen, som forteller at flere minoritetsforeldre har søkt barna til Tveita fordi de ønsker norske språkmodeller.Minoritetsforsker Marie Louise Seeberg ved NOVA har forsket på hvordan etniske forskjeller håndteres i Osloskolen. Hun synes det er bra at diskusjonen kommer opp.- Jeg så at lærerne ofte, i beste mening, prøvde å late som elevene var like. De var så redde for å såre at de valgte å ikke forholde seg til forskjeller, sier Seeberg, som etterlyser konkret kunnskap om hva som fungerer, faglig og sosialt på skoler med mange minoritetselever.- Et forslag om en maksgrense er konkret. Men jeg tror ikke det er løsningen, sier hun.