Vil ha hjelp fra Friluftsetaten

Bjørn Wigernæs fra Røa i Oslo bruker noen timer hver kveld på å plukke iberiasnegler i hagen. Han og naboene etterlyser en organisert kamp mot sneglene, men Friluftsetaten er ikke med.

AV: kjersti flugstad eriksen

Hver kveld tar Wigernæs med seg Aftenposten og barnebarnets spade ut i hagen. Han plukker et titall snegler, legger dem i avisen og tråkker på dem. - De gjemmer seg gjerne om dagen, og så kommer de frem om kvelden. Her kryper de oppover veggene, peker Wigernæs. Til og med i blomsterkassen på terrassen, to meter over bakken, finner han dem.Nå vil han at kampen mot sneglene skal bli bedre organisert.- At hver enkelt beboer eller husstand fjerner snegler, gir ingen effekt. Sneglene kjenner ingen hagegrenser, så hvis de får ligge i en hage og formere seg, da kommer de. Hvis man ikke tar seg av dette på et større område, er det nytteløst, mener Wigernæs.Han vil at bydelen eller kommunen skal ta ansvar for sine områder.

Friluftsetaten vil ikke

Fungerende informasjonssjef i Friluftsetaten, Trude H. Olsen, har et kort og konsist svar på det.- Friluftsetaten anser ikke fjerning av snegler som riktig bruk av kommunens ressurser, sier Olsen.Professor Trond Hofsvang, Universitetet for miljø- og biovitenskap, forsker på nettopp hvordan man kan bekjempe iberiasneglen.- Vi har vel funnet ut etterhvert at det mest effektive er å plukke snegler for hånd og tilintetgjøre dem. Men hvis det er sånn at naboene gir blaffen, eller at det er en skrotetomt like ved, da nytter det lite å plukke i egen hage. Vi anbefaler å prøve å få en lokal aksjon i et område, sier Hofsvang.

Rosa matpinsett

Sneglen kom til Molde veldig tidlig. Der har folk organisert seg for å plukke og drepe den.- Flere steder arrangerer lokale hageselskaper slike aksjoner. I Molde er sneglen litt på retur, nettopp på grunn av det, sier Hofsvang.Nabo i Ostadalsveien, Inger W. Platou, synes også at folk burde gjøre en felles innsats.- Det er mange som ikke gjør noe. Jeg har vært hos folk som vasser i snegler. Hun bruker ikke avis og spade i sin hage, hun bruker en rosa matpinsett og en bøtte salmiakk. Ellers tråkker hun mer enn gjerne på dem.- Jeg har ingen medfølelse for sneglenes sjelsliv, sier hun.

Si din mening ved å benytte kommentarfunksjonen eller send oss ditt synspunkt på SMS. Skriv AFTEN, mellomrom, din mening og send den til 1985. Pris pr. melding kr. 1. E-post: aftenforum@aftenposten.no

Bioforsk plantehelse skal forske på 16 hager rundt Oslofjorden. I fire av hagene gjøres ingenting. I de andre hagene brukes tre forskjellige strategier: 1. Plukke snegler for hånd og drepe dem. 2. Plukke snegler for hånd og drepe dem, og i tillegg fjerne overvintringssteder som komposthauger og lignende. 3. Teste ut forskjelligetyper materiale til å dekke blomsterbed og stauder. Et av de beste tiltakene, ifølge professor Trond Hofsvang, er å sørge for mest mulig tørre forhold, klippe gress og sørge for at busker og stauder ikke henger ned i bakken. Sneglene er mest aktive i skumringen og når det er fuktig i været, så det er lurt å plukke da.

Første gang påvist i Norge i 1988, i Fredrikstad, Bamble og Molde. Finnes langs kysten fra Hvaler til Trondheimsfjorden. Mennesker har stått for den raske spredningen, gjennom planter og jord. Hvert individ produsere opptil 400 egg. Eggene legges i jordhuler eller i komposthauger, og eggleggingen kan foregå over mange måneder. Klekking av eggene skjer etter en til to uker. Etter fire til fem uker kryper en voksen snegle rundt i hagen. Les mer på www.bioforsk.no

Vil ha hjelp fra Friluftsetaten

Friluftsetaten vil ikke

Rosa matpinsett

Kjøp dagens eAvis

Les mer