Vil innføre tiggerlisens i Oslo

Les også:

- Velkommen til tigger-Oslo

Menneskerett på ville veier

Frykter slaveforhold for jordbærplukkere

Vil forby tigging for tilreisende

Siden tiggeforbudet ble opphevet i 2006, har Oslos politikere klødd seg i hodet for å finne ut hvordan de kan få bukt med den massive tiggingen i Oslos gater. Nå har kanskje byrådsleder Stian Berger Røsland (H) funnet løsningen:

–Jeg håper vi om en uke eller to kan fremme et forslag om meldepliktordning for bystyret. Det betyr at alle tiggere må ha løyve fra politiet. Det vil være et lite bidrag som gjør det vanskeligere å organisere og lokke personer til Oslo for å tigge, sier byrådslederen.

I Bergen innførte politiet en lignende ordning i fjor vår, og i forrige uke vedtok Bærum kommune det samme. Også Asker og Drammen vurderer å innføre en registreringsordning for tiggere og gateselgere.

Sigøynere vil gjerne melde seg

Sosialantropolog Ada Engebrigtsen forsker på sigøynere i Norge, og har kontakt med flere rumenske sigøynere som er i Oslo for å tigge.

–Forslaget er en god idé. Det skaffer myndighetene en viss kontroll over tiggerne, uten at det er snakk om noe forbud. Jeg har også snakket med flere i tiggemiljøet som er positive til en slik registrering. Men jeg vil anta at det er delte meninger også blant rumenerne, sier Engebrigtsen.

Politiet: Avventende, men positive

Politiet i Oslo stiller seg i utgangspunktet positive til forslaget, men ser problemer:

–I Bergen er tiggingen stort sett begrenset til Torgallmenningen. Omfanget er et helt annet her. Dessuten er vi bekymret for at en slik lisens kan oppfattes som en godkjenning fra politiet. Dermed kan det kanskje bli vanskeligere å bortvise tiggere. Samtidig oppnår man nok at terskelen for å tigge blir høyere, sier politimester Arnstein Gjengedal, som har fått mange henvendelser fra publikum som synes at tiggingen synes å bli i overkant plagsom.

–Har politiet ressurser til å registrere tiggere og sjekke at de som tigger har lisens?

–Vi vil avvente det konkrete forslaget før vi sier noe konkret om det, sier Gjengedal.

Enighet i bystyret

Selv om synspunktene på Røslands løyveforslag varierer, er opposisjonen i bystyret jevnt over enige om at det er nødvendig å redusere tiggingen.

– Vi har etterspurt en slik sak fra byrådet lenge. Men vi må innhente relevante synspunkter fra politi og fagfolk før vi tar den endelige avgjørelsen, sier SVs gruppeleder Knut Even Lindsjørn.

– Dette forslaget er en rar konstruksjon, men samtidig det eneste regjeringen tillater. Jeg vil ikke konkludere nå, men tiggingen er absolutt en situasjon vi trenger å gjøre noe med, sier gruppeleder Ola Elvestuen.

Arbeiderpartiets gruppeleder Rune Gerhardsen avfeier ikke forslaget, men er bekymret for kostnadene.

–Det kan bli veldig ressurskrevende å måtte søke for å bli autorisert tigger. Da må politiet ha et apparat for godkjenningsprosessen som sikkert vil kreve årsverk. Det er nok vel så treffsikkert å avkreve at tiggerne legitimerer seg når de tigger, tror Gerhardsen.

Gode erfaringer fra Bergen

Bergen har rundt 60 sertifiserte tiggere etter at tiggeløyver ble innført i fjor.

–Dette har ført til at det er færre tiggere i Bergen, sier Rune Solbakken, stasjonssjef på sentrum politistasjon i Bergen.

I fjor vår fant politiet frem en sovende paragraf i byens politivedtekter, som krever at den som skal samle inn penger på offentlig sted, må ha tillatelse fra politiet. Bakgrunnen var ifølge Solbakken at enkelte av Bergens borgere følte de måtte gå spissrotgang på Torgallmenningen, og noen følte seg regelrett trakassert.

–Tiggere må fysisk møte opp på politistasjon og registrere seg. Alle som gjør det, får lov til å tigge på Torgallmenningen. Er det for mange der, bortviser vi dem av hensyn til offentlig ro og orden, sier Solbakken.

Så langt har rundt 60 personer fått tiggelisens, hvorav rundt 40 fra Romania. Bergenspolitiet har en såkalt «mangfoldspatrulje» bestående av eldre politibetjenter som blant annet skal sjekke om tiggerne har lisens. Tre personer er også bøtelagt for aggressiv tigging.

–Vi deler ut informasjonsbrosjyrer på norsk, engelsk og rumensk for å gjøre tiggerne oppmerksomme på reglene. Vi føler vi har en god dialog også med de rumenske tiggerne, sier Solbakken.

Han mener registreringen i seg selv har skremt vekk tiggere som også er kriminelle.

–De som skal tigge, må identifisere seg for politiet, noe kriminelle sjelden ønsker. Og har de ikke papirene i orden, vil vi opprette en utlendingssak på dem, sier Solbakken.