Forventningene har vært store til Oslo Sporveiers nye, elektroniske billettsystem, som endelig skal gi byen et moderne system på linje med det Paris og London. Nå viser det seg at "Flexus", som billettsystemet heter, er på vei til å bli en kjedelig sak for Sporveiene.Opprinnelig var det planlagt prøvedrift fra september 2005. I dag vil ikke Oslo Sporveier engang love at systemet blir tatt i bruk i løpet av 2006, selv om de regner med at det blir prøvedrift til høsten.- Vi har nok vært litt for optimistiske i forhold til fremdriften så langt, sier kommunikasjonsdirektør Merete Agerbak-Jensen. Systemet, som skal samordne de nye billettsystemene til de tre kollektivselskapene AS Oslo Sporveier, Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) og NSB, vil uansett ikke være på plass før i 2007. Dermed vil det trolig heller ikke bli full drift i Sporveienes nye system før i begynnelsen av 2007. Prosjektansvarlig Magne Glomnes i AS Oslo Sporveier forklarer forsinkelsen med to ting. For det første er leveransene fra det franske firmaet Thales forsinket med fire til fem måneder. For det andre har Sporveiene, sammen med SL og NSB, bestemt seg for en mer gradvis innføring av billettsystemet, med omfattende prøving og testing.

Tre leverandører.

Årsaken til at det er nødvendig med mye testing, er blant annet at de tre selskapene har valgt hvert sitt elektroniske billettsystem. Sporveiene har kjøpt sitt nye billettsystem fra det franske selskapet Thales Transportation Systems, SL har valgt australsk-belgiske ERG som leverandør, mens NSB har bestilt sitt system fra sveitsiske Ascom.Prosjektet er også blitt dyrere enn ventet. Sporveiene budsjetterte med investeringer på ca. 200 millioner kroner, finansiert med låneopptak med kommunal garanti. I dag er budsjettet på ca. 235 millioner kroner, og hvis det blir ytterligere forsinkelser, kan det bli enda dyrere. En del av økningen skyldes at lønnsutgiftene til ansatte på prosjektet ble bestemt medtatt i ettertid. SL har et budsjett på 50 millioner for sitt system, som de foreløpig har holdt. NSB ønsker ikke å si hvor mye penger de har brukt på sitt.

Ramponering.

I tillegg til forsinkelsene har det oppstått problemer med hærverk og ramponering av de nye billettautomatene. Rundt 30 automater er ramponert - av nærmere 180 utplasserte. Blant annet er flere automater langs Holmenkollbanen og Røabanen ødelagt. Det er leverandøren Thales som må dekke skadene, som foreløpig er på 200 000 til 300 000 kroner. - Vi har laget stålplatene i automatene dobbelt så tykke som i byene i Asia der systemet også er i bruk, men ingenting er umulig å ødelegge, konstaterer Glomnes.Han håper at hærverket skal bli mindre når automatene tas i bruk, fordi det blir mer oppmerksomhet om automatene og vanskeligere å gjøre noe usett. I tillegg vil det ikke være sedler i de nye automatene når de tas i bruk, slik det er i de vanlige billettautomatene i dag.

Kjedelig å vente.

Ole Martin Moen og Thomas M. Johanson har lagt merke til de nye billettautomatene som er satt opp - men var ikke klar over at det vil ta tid før de kan tas i bruk.- Oi, kommer ikke det nye billettsystemet før om ett år? Så dumt. De er trange og vanskelige å komme gjennom, spesielt i rushtiden, sier Moen.Guttene har vært på shopping på Carl Berner og er parate til å kaste seg på banen til byen. - Det er fint at systemet kommer, slik at det blir mindre sniking. Da blir kanskje billettene billigere. Men det er synd det tar så lang tid før det kommer, sier Johanson.

Ikke bekymret.

Samferdselsbyråd Peter N. Myhre (fr.p.) er ikke bekymret for tidsbruken eller pengebruken ved innføringen av det nye systemet.- Vi har jo allerede et brukbart system, så det er ingen hast. Og i forhold til det samlede budsjettet er overskridelsene for småpenger å regne. Dessuten har vi statlige midler, gjennom den såkalte belønningsordningen, som vi vurderer å bruke.