Man kan nesten føle de fine fruer og stramme herrers nærvær, selv om moderne boligbygg og Disen skole omringer det som ble bygget for snart 150 år siden og het Grefsen Vandcuranstalt. Som navnet tilsier, trodde man at kaldt vann kurerte sykdommer. Oppskriften var enkel: Frisk luft, mange glass kildevann om dagen og bad i fire graders vann, etterfulgt av fotturer i Grefsenåsen og båtturer på Maridalsvannet. I 1858 tronet både hovedbygningen og den såkalte badebygningen nærmest alene i et ellers nesten nakent landskap. Det var eieren av Østre Grefsen gård som solgte en del av området sitt, for at man skulle få bygget vandcuranstalt, også i Christiania.

Ble folk friske av kaldt vann?

Du ser raskt at det er noe spesielt med bygningene som ligger på høyre side av Kjelsåsveien, hvis du kommer fra byen. Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen ser på gamle Grefsen bad som et viktig kultur- og sosialhistorisk sted. Men historielagets leder er ikke overbevist om at kaldtvannet virkelig gjorde folk friske.- Noen ble jo friske, men de som var ordentlig syke, ble nok ikke det, sier Finn Geiran.For å stjele historielagets ord var badet et "kur- og rekreasjonssted for Christianias bedrestilte borgere". Bygningene ble bygget rundt en vannkilde i havnehagen til Østre Grefsen. - Og her var det kjøkken og restaurant, sier Geiran og peker på bygningen som ligger mellom hovedhuset og den nå triste, men en gang så staselige badebygningen (se egen sak).

Ibsen, Grieg og Kjerulf

Grefsen bad ble etter hvert et nærmest herskapelig sted for byens rike. Det ble laget egne stier fra badet og opp i Grefsenåsen, for at fintfolket skulle få lufte seg. I hovedbygningens storsal underholdt faste gjester som Edvard Grieg, Nils Collett Vogt og Halfdan Kjerulf. Sistnevnte bodde her også en tid, i den blå bygningen, som ligger nærmest Kjelsåsveien øverst på området.- Om Henrik Ibsen har bodd her, vet vi ikke, men det er sannsynlig, sier Geiran og forteller at da Ibsens kone Suzannah bodde i Tyskland, og Ibsen selv flyttet hjem, holdt hans livlege Christian Sontum til på Grefsen Vandcuranstalt. Tiden nærmet seg 1900-tallet, og folk begynte å tvile på om det kalde vannet hjalp. I løpet av kort tid ble stedet gjort om til sanatorium for tuberkulose, derav de senere navnene Grefsen Sanatorium, Sanatoriet og Grefsen Folkesanatorium.- Dette var ett av de første reelle forsøkene på å få bukt med folkesykdommen tuberkulose, sier Geiran og viser frem den minste bygningen som står igjen, en gammel kurhall.- Her skulle man ligge ute, varm og godt påkledd, og bare puste inn frisk luft. Historielagets leder er oppvokst i området, og husker sanatoriet godt fra barndommen.- Jeg husker vi møtte folk som gikk krokrygget og hostet litt hult, forteller han.I 1971 var det slutt for Grefsen Folkesanatorium. Siden har Disen skole og en rekke boliger etablert seg på området, mens det i de gamle bygningene har vært forskjellig bruk. I dag, stort sett boliger og barnehage.