Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Labfrakk og vernebriller er obligatorisk utstyr når man er forsker og skal undersøke hvordan tørris reagerer med vann. Fra venstre: Stine Marie Åsheim, Hedda Skogshagen Denstad og Susanne Aspen.

    FOTO: KJERSTI FLUGSTAD ERIKSEN

Småforskere møter tørris

NORDSETER. Tørrisen flyter over fra vasken og renner nedover på gulvet. Til stor glede for forskerspirene på Karlsrud.

Pang! Der sprakk den første ballongen. 20 barn ved forskerfabrikken på Karlsrud skole har prøvd seg på ballongblåsing for latsabber, der ballongen tres over en brusflaske fylt med eddik og fire spiseskjeer natron. Og nå har den første ballongen sprukket. Det er på tide å begynne med noe nytt.Lærer Tormod Ørdal henter en liten klump tørris ut av en kjølebag på kjøkkenbenken. Det ser ut som en rund isbit.- Hvor kaldt tror dere dette er?Teodor Olving rekker opp hånden.- Så kaldt at det er kaldt, sier han, til høylytt latter.

Kaldere enn i fryseboksen

- Det er 78 minusgrader. Det er tre ganger så kaldt som i en fryseboks, sier Ørdal.Ørdal tar en liten bit og kaster den i bakken. Den spretter.- Is er hardt. Det er det vi kaller hardt stoff, sier Ørdal, og forklarer at mens vann kommer i former som hard is, flytende væske og gassdamp, går tørrisen rett over fra fast stoff til gass. De kjemiske formlene kommer på tavlen: CO2 og H2O.Forskerfabrikken har som formål at barn skal bli interessert i realfag. De som underviser, har bakgrunn som forskere. Det begynte stille og rolig vest i byen i 2002. Nå har det blitt så populært at det er forskerkurs på en rekke forskjellige skoler. De fleste ligger fortsatt på vestkanten, men Ørdal bor på Lambertseter, og han synes et kurs på Karlsrud skole var en god idé. Kurset ble fulltegnet.å ber Ørdal alle de små forskerspirene bli med ut i gangen utenfor heimkunnskapsrommet.- Ta på dere vernebrillene, roper han, mens han forsvinner opp trappen med et eple i hånden. Eplet har ligget i kjølebagen sammen med tørrisen.- Hva tror dere skjer når jeg slipper det ned, roper han fra avsatsen i annen etasje.- Det knuser! roper forskerspirene tilbake.

Glasseple

Så slipper han eplet - og dunk - det deler det seg nøyaktig i to. Barna bøyer seg over for å se. Eplet er hardt som glass. To gutter begynner å spille litt fotball med det.Forskerspirene er mellom 9 og 11 år gamle. Men det finnes kurs for dem som er eldre. Barn som har vært med på forskerkurs tidligere har lyst til å fortsette på høyere nivåer, derfor arrangerer forskerfabrikken kurs for ungdomsskoleelever også.For dagens 20 forskerspirer begynner moroa når alle får hvert sitt plastglass som de fyller med litt lunkent vann, og så får de noen klumper med tørris hver. Røyken flyter utover kanten av glassene.- Oi. Kan vi drikke det? spør noen.- Nei, sier Ørdal.Så har de lært det også.

Les også

Siste fra seksjon

Forskerkursene er på tre nivåer. Det første nivået skal gi smakebiter på hva forskning er. Forsøkene er hentet fra biologi, bioteknologi, kjemi og fysikk. Eksperimentene blir utført med skikkelig laboratorieutstyr: Reagensrør, pipetter, pH-papir og labfrakker og vernebriller.Barna får isolere DNA fra hvitløk, utforske smakssansen, leke med lys, eksperimentere med gasser og oppleve tørrisens magi. Også til sommeren blir det arrangert forskerkurs.Les mer på www.forskerfabrikken.no.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger