Rolf Nicolaisen har jobbet som leder for kultursatsingen ved Ammerudhjemmet siden 1995. I 1997 var han med på å starte prosjektet "Kultur gir helse". Tanken bak var å gjøre sykehjemmet til et møtested også for folk i nærmiljøet, ikke bare en eldreghetto.- Jeg synes det er fint å se hva vi har fått til. Jeg tror beboerne her føler at de er en del av nærmiljøet. Her kan de møte gamle naboer og kjente på kveldstid, sier Nicolaisen.Nicolaisen flyttet til Grorud i 1955, da han var 11 år.- Det var som å komme til himmelen. Mor og jeg, det var bare oss to, kom fra enkle forhold i sentrum. På Kalbakken fikk vi en flott toromsleilighet.Nicolaisen husker oppveksten som en fin periode. - Jeg vil si det var et omsorgsfellesskap. Folk tok vare på hverandre og kjente hverandre på en annen måte enn de kanskje gjør i dag. Han ble tidlig aktiv i ungdomsklubben i menighetshuset Heimdal i Grorudveien 32, og ledet klubben etter konfirmasjonen. Allerede der var han aktiv med gitaren.- Jeg har jo fått høre fra gjester på våre kulturkvelder at det er akkurat som å komme til Heimdal på 50-tallet. Jeg sto foran og ledet allsangen da også. Det er jo det jeg helst vil bli husket som - allsangmannen, sier Nicolaisen. Olavsguttene var også en viktig del av Nicolaisens oppvekst. Som tiåring møtte han opp til audition. Det var 800 som hadde søkt, og Nicolaisen var en av 13 som ble plukket ut. - Tiden der betydde mye for meg. Vi var jo et stort og kjent kor. På den tiden var vi vel rangert som nummer tre eller fire i verden, sier Nicolaisen. - Har du en yndlingssang?- Den sangen som betyr mest for meg, er Hallelujakoret fra Händels "Messias". Da får jeg gåsehud. Men det er jo ikke akkurat noe vi pleier å synge på Ammerudhjemmet. Ellers liker jeg all slags sang, men forsøker å synge det folk liker. Vi har ønsketime med jevne mellomrom. Gjennom årene har jeg kjøpt noter, besøkt biblioteker, lett og gravd. Det er viktig for meg å finne akkurat den sangen som betyr noe for et menneske. - Hva gjør du når du ikke synger og traller på sykehjemmet?- Jeg trives med mine barn og barnebarn. De blir stadig viktigere for meg. Og så har vi nettopp kjøpt et sted på Tromøy på Sørlandet. Dit reiser jeg så fort jeg får muligheten, for å få mitt løft. Jeg gleder meg til å bli pensjonist og være mye på Tromøy, medgir Nicolaisen.