Ingen vet hvor guttene på 15 og 17 år befinner seg. Trolig er de i tunge kriminelle rusmiljøer. Politiet leter ikke lenger, barnevernsvakten har ikke kapasitet, foreldrene er ute av bildet, og institusjonene forsøker å lete - hvis de har tid. Hvert år er flere hundre ungdommer fra barnevernsinstitusjoner på rømmen i Oslo. Noen blir borte en dag, andre i ukevis og månedsvis. Hvor mye som letes når en ungdom har rømt fra institusjon, er ofte tilfeldig og avhengig av hvem som har tid og kapasitet til å lete, ifølge leder i Oslo barnevernssamband, Lindis Evja. - Hvis vi sammenligner med masseredningsaksjonene som settes i gang når andre mennesker blir borte, så er dette helt forkastelig. I barnevernstilfeller skyver forskjellige instanser ansvaret over på hverandre, og ingen sitter med hovedansvaret. I mellomtiden går sårbare ungdommer rundt i svært belastende miljøer i Oslo, noen ganger i månedsvis, sier Evja.

Over 750 rømninger

Tall fra en undersøkelse politiet gjorde i 2006 viser at 180 ungdommer rømte fra institusjon i Oslo det året. De fleste av dem rømte flere ganger, og tilsammen ble det registrert 759 rømninger. Ifølge politiet gjelder omtrent tilsvarende tall for 2007. I en del av tilfellene kommer ungdommen til rette etter et par dager, enten frivillig eller ved at institusjonen finner dem. Andre derimot gjemmer seg bedre, og kan bli borte i ukes- og månedsvis. - Situasjonen er alvorlig, og ingen tar ansvar, sier Evja, som nå slår alarm sammen med leder i forebyggende avdeling ved Grønland politidistrikt, Geir Tveit. De mener ansvar for leting må defineres, og ressurser bevilges for nettopp denne gruppen.

Drukner i systemet

- Disse ungdommene vanker rundt i Oslo som tikkende bomber, og de oppholder seg ofte i kriminelle rusmiljøer, sier Tveit. - For å finne en ungdom som gjemmer seg i Oslo kreves to til fire politifolk på saken over flere døgn. Det har vi ikke midler til. Hvis ikke bydelen, barnevernet og institusjonen presser på og har nye funn vi kan gå etter, drukner saken i systemet, og kan bli liggende i flere uker. Tidligere var det egne innhenterteam under barnevernets ungdomssenter som hadde ansvar for leting etter barn som hadde rømt fra institusjon. Tjenesten ble lagt ned i 2004, og ansvaret ble flyttet til barnevernsvakten i Oslo. De ble tilført ekstra midler, men ikke øremerket til leting. - Vi leter når vi har kapasitet. Har vi det ikke, så leter vi ikke, sier leder i barnevernsvakten, Rolf Krokene.Krokene er enig med Tveit og Evja i at det burde vært egne spesialister med kompetanse til å lete etter de som har rømt, slik innhenterteamet hadde før. - Hvis vi mener det er viktig, så må vi ha egne personer som spesialiserer seg på leting, sier han.

Institusjonenes ansvar

Krokene understreker at barnevernet har et spesielt ansvar for å prøve å bringe beboeren frivillig tilbake når de rømmer. - Det er stor forskjell mellom institusjonene. Noen gjør en kjempejobb, og andre er ikke helt klar over ansvaret sitt, sier han. Judith Kværnes er leder ved Fossumkollektivet, som har institusjoner i Spydeberg, på Hedemarken og i Oslo. Hun forteller at mange av dem som rømmer på Østlandet oppholder seg i Oslo. - Mange forteller graverende historier når de kommer tilbake. Flere jenter har opplevd å bli solgt rundt som pakker i mannsdominerte rusmiljøer. De blir ytterligere traumatisert, det er for ille at vi ikke har midler til finne dem og få dem raskere ut derfra, sier hun.
  • Tas barnevernsbarn godt nok vare på? Si din mening i kommentarfeltet under!
  • SMS: Skriv AFTEN, mellomrom, din mening og send til 1985. Pris pr. melding kr. 1.
  • Du kan også sende en epost.