- Når du leser Agatha Christie, blir du sugd inn, du klarer ikke å stoppe, sier Christensen, som går i 9. klasse på Uranienborg skole. 1 av 3 9.-klassinger har leseferdigheter som ligger under det Utdanningsetaten regner som kritisk grense, viser en kartleggingsprøve gjennomført i fjor høst.- Gode leseferdigheter er særdeles viktig for læring av fag. Dessuten er vi omgitt av tekster hele tiden. Det å kunne lese er helt avgjørende for videre utdanning og aktiv deltagelse i yrkes- og samfunnsliv, sier utdanningsdirektør Astrid Søgnen.

Hverdag rik på tekst

Christensen og Fiksdal starter dagen med Aftenposten til frokosten - for å få med seg "hva som skjer i verden". Krim er favoritten når de leser for fornøyelsens skyld. - Mark Twain og Ingvar Ambjørnsen er de forfatterne jeg liker best. Alle må jo like å lese bøker, bare de leser om noe de interesserer seg for, sier Fiksdal.I løpet av en dag kan han lese avisartikler, fagrelaterte tekster, instruksjoner, nettekster og skjønnlitteratur. Kartleggingsprøven, som nasjonalt senter for leseforskning står bak, gjenspeiler den tekstrike tenåringshverdagen. Den består av seks deler, samt refleksjon over egen lesing. - Det er forskjell på å lese en enkel fortelling og en tung naturfagtekst. Vi har derfor en svært streng vurdering av prøveresultatet. Eleven plasseres under kritisk grense dersom én av de seks delprøvene ikke er bestått, sier Søgnen.

Tidlige tiltak

Utdanningsdirektøren mener man leser tilfredsstillende først når man behersker forskjellige teksttyper og lesestrategier. Kartleggingen brukes til oppfølging av den enkelte elev.- All rapportering og kartlegging i osloskolen gir mulighet til kartlegging av enkeltelever, slik at man kan sette inn tiltak. Det er elvenes individuelle nivå, og ikke hvilket klassetrinn de tilhører, som skal avgjøre hva slags undervisning de får, sier Eva Ervik, fersk rektor ved Uranienborg skole.- Som relativt ny rektor ser jeg at det ikke går like raskt å oppnå gode resultater på mellom- og ungdomstrinn som på barnetrinnet. Derfor har jeg stor tro på tett oppfølging nettopp i småskolen, sier Ervik.

- I riktig retning

Mens kartleggingen av 9.-klassingenes leseferdigheter startet først i 2006, begynte den i 2002 på 2. og 7. trinn. - Da vi begynte kartleggingen, lå 30 prosent av elevene på 2. trinn under den kritiske grensen. Men i løpet av tre år klarte vi å få prosentandelen ned fra 30 til 11,5 prosent, sier Søgnen, som har som mål at elever på 9. trinn raskt skal prestere langt bedre. - Utviklingen går i riktig retning. På nasjonal prøve i lesing på 8. trinn i høst scoret Osloelevene helt i toppen - og langt bedre enn landet forøvrig. Målrettet innsats og tett oppfølging gir resultater, sier Søgnen.

---