"Noen av de mest avslappede innbyggerne du kan finne noe sted."Overraskende, kanskje, men slik lyder attesten over Oslo-folk, utstedt av The Guardian. Som har sendt sin medarbeider Gwladys Fouché til tigerstaden - og ikke ytrer ETT kritisk ord om vår til dels utskjelte lille storby. Ikke engang det vanlige stønnet over norske priser kan høres i Guardians spalter.Isteden har Gwladys funnet en by der du kan påtreffe statsministeren ruslende rundt med hendene i lommen, et land der folk lykkelig gråter når alenemorens sønn vinker til de fremmøtte i kronprinsbryllupet, og jommen har vi adskillig kultur og god mat å by på dessuten."Northern delights" (Nordlige gleder) heter artikkelen, der nordmenn kalles en rolig og liberal gjeng - utstyrt med en hovedstad som gjenspeiler deres tilbakelente holdning. Vel å merke med adskillige kulturtilbud og "an exciting nightlife".At fru Fouché kaller vår havnefestning for Akerhus og synes Monolitten minner om en diger penis, er knapt å bry seg om, for hun ramser i tillegg opp "elegant and sedate Frogner" (med mengder av høye, blonde, moteriktige handlende nordmenn), Grünerløkka - "an absolute stop", Grønland, Vikingskipene, Ibsen-museet, Munch-museet, alle er de steder verd å besøke. Selv Kaffistova overlever et britisk-kritisk blikk og tar plass på "Where to eat"-listen. Mens de eventyrlystne anbefales å forsøke lutefisken på Grand Café.At noen kaller Grünerløkka "a bit rough" (litt tøff), kan Guardians utsendte ikke helt begripe, det må i så fall være ifølge norsk standard. For her er det like umulig å finne en forsøplet gate eller et nedslitt hus som det er å finne en nordmann som ikke snakker perfekt engelsk.Så hva er det egentlig vi klager over, vi som bor her hele tiden?