Hun måtte møte i retten tiltalt for å ha spyttet på en politibetjent. Nå får politiet selv knallhard kritikk i det Oslo tingrett kaller et sjeldent dokumentert tilfelle av politivold i Oslo: "Retten står overfor noe så sjeldent som et dokumentert tilfelle av politivold. Retten finner det graverende at et barn utsettes for vold under politiets omsorg."

Lagt i håndjern.

Etter at den 15 år gamle jenta i mars i år rømmer fra barnevernets ungdomshjem og hjem til mor, blir hun hentet av to politibetjenter med makt og lagt i håndjern. 15-åringen spytter på den ene politibetjenten. Betjenten svarer med å slå henne i ansiktet. Den andre er vitne til slaget. 15-åringen blir satt i politiets cellebil. Betjenten som akkurat har slått henne, og en ansatt fra barnevernet, setter seg sammen med henne. Den andre betjenten sitter bak rattet, og kjører tilbake til barnevernsinstitusjonen. Da 15-åringen kommer ut av bilen igjen, er hun kraftig forslått i hele høyre side av ansiktet. Hun har kraftige hevelser og er blå i ansiktet.

Funksjonssvikt.

Jenta sier hun ble sparket i ansiktet av den samme politibetjenten mens hun lå på gulvet i bilen. En miljøterapeut og en advokat var vitne til hevelsene i ansiktet etter oppholdet i politibilen, og har forklart at det så svært stygt ut. "Et barn som er pågrepet, skal ikke ende som mørbanket etter en polititransport. Det er uakseptabelt og det er støtende", sier retten.Retten finner ingen annen forklaring enn at politiet har sviktet i sin funksjon. Ifølge retten er slaget mot 15-åringen i beste fall dårlig selvbeherskelse. "... det er alvorlig at en politibetjent mister besinnelsen på denne måten", heter det i dommen.Dessuten strider en slik behandling mot FNs barnekonvensjon, ifølge tingretten, fordi et barns beste ikke ble ivaretatt.

Kraftig forslått.

Det var politibetjenten som anmeldte jenta etter pågripelsen i mars. 21. april tok statsadvokaten ut tiltale. Men i løpet av rettssaken ble det bevist at politibetjenten selv hadde slått 15-åringen.Politibetjenten som slo, ble innkalt som vitne av aktor da saken første gang var berammet i mai, men befant seg på den tiden utenlands. Heller ikke da saken var oppe nå i september, var betjenten på plass som vitne. Personen fra barnevernet som satt i cellebilen sammen med jenta var heller ikke vitne i saken. Retten kan ikke bevise at den samme politibetjenten sparket 15-åringen også under transporten, men mener jenta har "lidd overlast" under politiets omsorg, uansett hva årsak måtte være.- Det retten sier i klartekst er at hun har fått store blåmerker over halve ansiktet mens hun har sittet i polititransporten mellom Grünerløkka og Kringsjå, og at politiet må holdes ansvarlig for blåmerkene hun har fått, sier jentas advokat Bendik Falch-Koslung, i advokatfirmaet Stabell.Bare dager etter hendelsen anmelder 15-åringen saken til Spesialenheten for politisaker.

250 dager.

Spesialenheten for politisaker bekrefter at de etterforsker en anmeldelse om maktanvendelse mot en ung jente. Åse Berit Heistad Berger, leder for etterforskningsavdelingen i Øst-Norge, sier hun ikke kan kommentere etterforskningen ytterligere. Anmeldelsen ble levert inn i mars i år, men Spesialenheten har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 250 dager.

Under etterforskning.

Politibetjenten som slo, er ikke tatt ut av tjeneste. Det bekrefter Oslo politidistrikt.- Retten kommer med skarp kritikk av politiet? - I kritikken som er rettet mot politiet, har retten lagt til grunn et faktum i saken som ikke har vært gjenstand for undersøkelse eller bevisføring i retten, sier informasjonssjef Unni Grøndal.- Retten mener politiet har brutt FNs barnekonvensjon paragraf 3?- Saken fortsatt er under etterforskning hos Spesialenheten for politisaker. Vi må derfor avvente utfallet av denne etterforskningen, og kan vanskelig kommentere på dette tidspunktet.Politimester Anstein Gjengedal var ikke tilgjengelig for kommentar i går.

Nødvendig makt.

Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener all unødvendig maktbruk er uakseptabel, men påpeker at politiet har plikt og myndighet til å bruke nødvendig makt for å få kontroll på en situasjon. Hva som er nødvendig makt, varierer stort fra situasjon til situasjon.- Av og til skades personer som motsetter seg arrestasjon, hvis de for eksempel havner i et basketak med politiet.Han mener det er viktig at politifolk som havner i slike situasjoner, ikke blir stigmatisert og hengt ut før etterforskningen hos Spesialenheten er gjennomført.- Dette er en generell uttalelse fra en rett, uten at saken er etterforsket. Jeg er helt overbevist om at politivold er et svært lite problem i Norge. - Finnes det noen unnskyldninger for politibetjenter som slår? - Ikke hvis de bruker mer makt enn nødvendig. Hva som er nødvendig varierer, sier Johannessen.