– Nam! Dette er veldig godt. Men de dagene det er wraps med kylling, kjøttkaker og pannekaker, er det enda bedre, forteller Eirik Landsverk, Celine Dyran Smith og Reidar Fredrik Frydenlund.

Elevene ved Bjørnslettas skole skravler ivrig i vei mens de spiser dagens meny; kalkunpølser og pasta med økologisk rundstykke og grønnsaker. Maten er levert av Mat360, et privat skolematfirma i Oslo. Ca. 30 prosent av elevene på Bjørnsletta får maten sin derfra én eller flere dager i uken.

Lei brødskiver

– Jeg har det de dagene jeg skal på trening, fordi da trenger jeg litt mer ordentlig mat enn den vanlige matpakken. Jeg blir mer mett av dette, sier Eirik Landsverk. Han og de to medelevene rundt lunsjbordet er ikke i tvil om hva de synes er best.

– Nå er det sånn at vi gleder oss til maten, det gjorde vi ikke før. Det er veldig fint med litt variasjon, sier de.

Til nå er det fem skoler i Oslo Vest og tre i Bærum som tar imot det private mattilbudet. Et titall skoler har ifølge Mat360 takket nei, blant dem er Bjørnslettas naboskole, Øraker. Der er det matpakken som gjelder.

– Vi vil beholde matpakkekulturen. Dessuten er vi veldig opptatt av at gratisprinsippet skal gjelde i skolen, både i forhold til mat, reiser og undervisning, sier rektor Solveig Bugge.

For dyrt

Maten fra det private firmaet koster mellom 25 og 30 kroner dagen. Summen blir ca. 5000-6000 kroner i året dersom man skal ha mat herfra hver dag.

– Dette er veldig dyrt for mange. Dersom vi tillot dette på skolen, ville vi hver dag synliggjøre hvem som har råd og hvem som ikke har råd. Dette jobber vi beinhardt med å unngå i forhold til alle andre ting, og da synes jeg det blir å slå beina under det arbeidet vi gjør hvis dette skal inn i klasserommene hver dag, sier Bugge.

Hun får støtte av elevene Ada Undall Steffensrud og Rikke de Lange.

– Det er jo veldig mye dyrere enn matpakke, og da blir det lettere å se forskjell på hvem som har penger og ikke. Dessuten er matpakken helt grei, den, sier de Lange som går i 10. klasse.

Åttendeklassingen Tale Meinich sier derimot at hun har elevene i sitt trinn i ryggen når hun ønsker seg den samme maten som naboskolen har.

– Vi går uansett veldig mye ned på 7-Eleven og Shell og kjøper mat i friminuttet, og det blir sikkert nesten like dyrt, sier hun.

Mindre godteri

Assisterende rektor ved Bjørnsletta, Ole Arnly, synes den private maten er en berikelse.

– Vi synes det er bra at elevene har dette sunne tilbudet som et supplement til matpakke og tineprodukter i kantinen. Det er foreldrene som har ønsket ordningen. Hensikten er å hindre flying i butikken og i kioskene, hvor det stort sett kjøpes snop og brus. Vi har hatt denne matordningen i ett år nå, og vi ser resultater. Færre går til kiosken, og færre drar med seg godteri på skolen.

Arnly er ikke bekymret for at mattilbudet tydeliggjør sosiale forskjeller.

– Det er jo allerede ulikhet på så mange områder, som klær, teknologisk utstyr og så videre. Jeg er helt enig at man skal tilstrebe gratisprinsippet i forhold til undervisningsrelaterte utgifter. Men når det gjelder maten, ser jeg ingen ulemper ved det. Vi har heller ikke hørt noen uttrykke misnøye med denne ordningen, avslutter han.

Bør kjøpemat bli tillatt på alle skoler? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor. Du kan også sende en SMS (1 krone): Skriv Aften, mellomrom, din mening og send til 1905. I tillegg kan du sende en epost til aftenforum@aftenposten.no