MultifunC: Et nytt behandlingsopplegg hvor ungdom med store adferdsproblemer som rus, kriminalitet og vold får intensiv behandling nært knyttet opp til hjem og nærmiljø. Kringsjå ungdomshjem er Oslos eneste MultifunC–institusjon med tilsammen ti plasser – fem på institusjonen og fem til oppfølging.

Et stort apparat er bygget opp. Tilsammen huser Kringsjå ungdomshjem 28 ansatte fordelt på 24 årsverk. Barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer, familieterapeuter og pedagoger er døgnet rundt tilgjengelig – til en pris på 14,4 million i fjor, og 9 millioner til og med august i år.

Stått tomt

Men søknadene fra bydelene uteblir. Kun ti ungdommer har vært til behandling de siste to årene. Og av dem har bare to fullført.

I fire måneder i fjor sto institusjonen helt tom, og fra juli til oktober i år huset den bare én ungdom. I hele fjor og i hele år har det kun bodd gjennomsnittlig to ungdommer på institusjonen, og det har gjennomsnittlig vært én person i oppfølgingsapparatet.

–Det er bydelene som velger hvilke tiltak de ønsker for sine klienter, og vi vet ikke hva som er årsakene til at søkingen derfra har uteblitt, sier Magne Kronborg, institusjonsleder på Kringsjå ungdomshjem.

Han forteller at grunnbemanningen er fast, uavhengig av om belegget på institusjonen er lavt.

–Men i perioden da det ikke bodde noen her, hadde vi likevel noe mindre bemanning enn grunnbemanningen. Vi dekket ikke inn for permisjoner og ansatte ikke nye i ubesatte stillinger.

–Hva gjør de ansatte på jobb når det ikke bor noen ungdommer der?

–Da jobbes det med opplæring og utvikling av konseptet. Noen jobbet også på andre institusjoner i barnevernet da vi ikke hadde belegg.

Utgiftene ved å drifte for tomt hus er fortsatt store, og i 2007 og hittil i 2008 hadde de et inntektstap for bydelene på tilsammen 6 millioner kroner.

Gode resultater

Kronborg mener det må beregnes noe inntektstap for en institusjon og en behandlingsmodell som er i startfasen.

–Vi har kun drevet i to år. Men dette er en gjennomtenkt faglig modell som krever tid før vi kan måle suksess. Det finnes fem andre institusjoner som driver etter MultifunC i Norge, og undersøkelser hos tre av dem som har drevet lengst, viser oppløftende gode resultater, forteller Kronborg.

Han understreker at de gjør det de kan for å informere og reklamere for tilbudet hos bydelene.

–Den siste tiden har vi fått til en tettere dialog og et bedre samarbeid med mottaksapparatet i barne- og familieetaten. Vi håper det vil bidra til at de oftere ser muligheter for å bruke oss.

Vil ut av Oslo

Ulf Rogde jobber som psykolog på Kringsjå ungdomshjem. Han tror beliggenheten er en av årsakene til at bydelene vegrer seg for å søke barn til Kringsjå.

–Barnevernet i Oslo har en lang tradisjon for å sende ungdommer med adferdsproblemer på institusjoner langt utenfor Oslo. Man tenker at det er lettere å hanskes med rusproblemer og voldsproblematikk hvis man holder ungdommen lengst unna nærmiljøet sitt. Men poenget med MultifunCs målgruppe er nettopp å jobbe tett med ungdommen i nærmiljø og hjem, sier Rogde.

Han får støtte av leder i avdelingen for mottak og konsultasjon i barne- og familieetaten, Wenche Eyde. Hun tror også modellens fokus på samarbeid med familien kan gjøre det vanskelig å finne ungdom i målgruppen.

–Mange av de aktuelle ungdommene har ikke en familie som bydelsbarnevernet klarer å motivere for å bli med på dette behandlingsopplegget, sier hun. Eyde understreker at hun ikke tror prisen på plassene har noe å si. –I forhold til sammenlignbare institusjoner koster ikke Kringsjå mye.

–Vi må være tålmodige

FOTO: Kroken John Olav

Kringsjå ungdomshjem er drevet og finansiert av Oslo kommune. Konstituert helsebyråd i Oslo, Jøran Kallmyr, mener institusjonen trenger mer tid for å bevise om det vil fungere.

–Kringsjå er et spesielt prosjekt, fordi det er et forskningsprosjekt. Det vil alltid være litt innkjøring i oppstartsfaser, og vi må være litt tålmodige. Det vi må huske er at målgruppen for institusjonen er de aller mest ressurskrevende ungdommene hvor mange andre tiltak har vært forsøkt uten å lykkes.

Er det forsvarlig å bruke så mye ressurser på å drive en institusjon som hjelper så få ungdommer?

–Det er selvsagt viktig at vi bruker ressursene i barnevernet til å hjelpe flest mulig, og ikke på å drifte institusjoner med lavt belegg. Vi vil derfor gå igjennom belegget i alle institusjoner i barne- og familieetaten.

Ifølge tall Aften har tilgang til har gjennomsnittsbelegget for alle de ti langtidsinstitusjonene i barne- og familieetaten ligget på i underkant av 80 prosent til og med oktober i år. Kringsjå trekker snittet kraftig ned med sitt belegg på 36 prosent. Til sammenligning har for eksempel Berg ungdomshjem som også har fem plasser hatt over 100 prosent belegg. Tangen barnevernsinstitusjon med fire plasser har hatt 93 prosent belegg, og Møllerhuset ungdomshjem med åtte plasser har hatt 99 prosent belegg.

Beleggskravet til langtidsinstitusjonene er 80 eller 85 prosent. Ifølge Kallmyr følger det ingen sanksjoner for å ikke oppfylle beleggskravet.

–Det viktigste er at barn og ungdom får den riktige hjelpen, ikke at beleggskravene på alle institusjonene er oppfylt, sier han.

Si din mening!

Har vi råd til å la barnevernsplasser stå ubrukte?

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden

Du kan også sende en SMS: Skriv AFTEN, mellomrom, din mening og send til 1985. (Pris pr. melding kr. 1).

Eller send en e-post til aftenforum@aftenposten.no