Les også: Er du en av dem som tror maten er uspiselig den dagen datostemplingen går ut? Da er du ikke alene. Hvert år kaster Oslofolk 58.000 tonn mat rett i søppelet – om lag 200 kg pr. husholdning. I tillegg dynges 10.000 tonn mat årlig fra Oslos matbutikker. Noe av dette henter Odd Fjellmo i Veolia Miljø på sine daglige innsamlingsrunder i byen. – Det er helt forferdelig å se alt som blir kastet, sier han og viser frem dagens fangst fra en Mega-butikk i Kolbotn. Her er det både poteter, druer, salater, grønnsaker og fisk som kunne mettet en romersk armé. Årlig henter Veolia Miljø 3500 tonn våtorganisk avfall i Oslo. Det meste blir til biogass eller gjødsel ved et av landets biogassanlegg. Fra matbutikkene henter Fjellmo mest grønnsaker, men også mye fisk, kjøtt og andre produkter. Det meste er fullt spiselig – men blir likevel kastet fordi det ikke lenger tilfredsstiller kundenes krav eller EUs forskrifter.

Kaster mer enn før

– Noen ganger henter vi mat etter fryserhavari. Da kastes fullgod mat, som har begynt å tine og dermed ikke kan selges, sier Fjellmo og rister på hodet. Bedre blir det ikke når maten havner i ditt og mitt kjøleskap. Ifølge Statistisk sentralbyrå har mengden matavfall fra husholdninger økt med 50 prosent de siste 10 årene. – Variasjonene er store fra varegruppe til varegruppe, men vi kaster mest grønnsaker, brødvarer og kjøttvarer. En undersøkelse fra England viste for eksempel at 45 prosent av all salaten som ble solgt, aldri ble spist, sier direktør Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning til Aften. Stiftelsen har i en undersøkelse på vegne av NorgesGruppen beregnet at rundt åtti prosent av matavfallet vi kastet i 2007 var nyttbart.

Unge kaster mest

Det er store aldersforskjeller når det kommer til folks kastevaner. De mellom 25 og 39 år kaster mat dobbelt så ofte som de over seksti, mens folk med høy utdanning og inntekt kaster mest. – Dette kan komme av at disse husholdningene oftere kjøper ferskvarer med kortere holdbarhet. Samtidig er det stadig flere Oslofolk som bor alene, og mange av disse erfarer at det kan være vanskelig å finne matvarer i små porsjoner, sier Ole Jørgen Hanssen. Han tror mye mat holder seg langt over holdbarhetsstemplingen. – Dette gjelder særlig syrlige melkeprodukter, en del oster og noen typer kjøtt. Kjøttdeig og ferske melkeprodukter må man være mer forsiktig med. En fin tommelfingerregel er å unngå mat som lukter vondt, sier Hanssen.

Hvor lenge varer maten?

Tørre varer som mel, sukker, knekkebrød, kjeks og potetgull varer ofte mye lenger enn datostemplingen. Her er det bare å smake seg frem. Salt mat som spekeskinke og spekepølse er uegnet for bakterier, og varer lenge. Spekepølsen blir faktisk tryggere å spise jo lengre tid som går, fordi E. coli-bakteriene dør etter en viss tid.Sure melkeprodukter er for sure til at det kan vokse farlige bakterier i dem. Disse kan derfor ofte spises og drikkes lenge etter at datostemplingen har gått ut. Egg stemples etter EU-regler som gjelder for land med salmonella. Siden vi ikke har salmonella i Norge kan egg ofte brukes flere måneder etter datostemplingen. Ferskvarer som kjøtt, fisk og søte melkeprodukter bør man være forsiktig med. Her trives bakteriene godt. Få tips om hvordan du kan kaste mindre mat på denne nettsiden.

---

Si din mening!

Kaster du mat som er gått ut på dato?

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden

Du kan også sende en SMS: Skriv AFTEN, mellomrom, din mening og send til 1985. (Pris pr. melding kr. 1).

Eller send en e-post til aftenforum@aftenposten.no