–Folk bør være mer varsomme. Vi bor ikke i Kardemomme by lenger, sa stasjonssjef Gro Smedsrud ved Manglerud politistasjon til Aftenposten i går. Hun leder etterforskningen av det brutale ranet på Bjørndal tirsdag kveld.

Smedsrud har selvfølgelig rett. Det er lenge siden Oslo var i nærheten av den freden som hersker i Kardemomme by. På den annen side: det er ingen grunn til panikk i hovedstaden fordi det den siste tiden er vært begått enkelte svært grove familieran.

Utrygge.

Alle som har vært utsatt for innbrudd vet hvilken utrygghetsfølelse det fører med seg. Så vi kan bare tenke oss hvilke følelser folk sitter igjen med når det plutselig dukker opp fire eller fem maskerte menn med pistoler og økser på kveldstid i etablerte boligområder. Aller verst er det når barna i huset blir vitne til at foreldrene bindes med strips og får tape rundt munnen, før ranerne tar seg god til å herje rundt i huset på jakt etter penger, bankkort og andre verdisaker.

Selv om folk også tidligere har vært utsatt for ran i sine egne hjem, er råskapen og grovheten i de siste tilfellene noe nytt. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har rett når hun påpeker at fremgangsmåten er den samme vi tidligere har sett ved bank- og postran.

Bank og post.

I gamle dager – på 1980- og 1990-tallet – var banker og postkontorer spesielt utsatt for ran. Men bankene og Posten lærte; det ble installert sikkerhetsutstyr og overvåkingskameraer som gjorde at disse institusjonene ikke lenger ble så attraktive for ranere. Risikoen for å bli tatt ble for stor.

Ransmennene rettet så oppmerksomheten mot storkiosker og døgnåpne bensinstasjoner. Det ble et rush av ran, men også denne næringen har etter hvert lært. Kontantene er ikke lenger så lett tilgjengelig – hverken for de ansatte eller ranere.

Familieran

I dag kan det virke som familieran er på moten i disse kretsene. Tidligere var det som regel folk fra fiskebilen, leksikonselgere eller Jehovas vitner som ringte på døren om kvelden. Nå vet vi aldri hvem som kan stå utenfor.

Foreløpig er det ingen grunn til å tro at familieran skal bli en trend som rammer hvem som helst. Ingen er pågrepet for de aktuelle ranene, men ransmennene tilhører trolig innvandrermiljøene. Det er dyktige fagfolk; de sjekker antagelig både skatteligning og artikler i finanspressen før de velger sine potensielle ofre. Deretter følger spaning og rekognosering før de slår til – rått, grovt og maskert til det ugjenkjennelige.

Penger hjemme

Ser vi på de aktuelle tilfellene, er det vellykkede forretningsmenn av utenlandsk opprinnelse som er ranet. Folk som det forventes oppbevarer mye penger hjemme. For disse ranerne går ikke etter småpenger. De slår neppe til mot en tilfeldig lønnsmottager med stort huslån og slunken bankkonto. De er ute etter større fisker.

I dag vet vi ikke om det er én eller flere bander som er i aktivitet, men det er å håpe at politiet klarer å hanke inn de skyldige så fort som mulig.

I mellomtiden er det viktig at folk ikke får panikk om noen ringer på døren. De aller, aller fleste av oss er trygge i våre egne hjem.