Det var nærmest euforisk stemning da HAV Eiendom og kulturbyråd Torger Ødegaard åpnet utstillingen for bidragene til konkurransen om nytt Munch-museum med Stenersenmuseets samlinger og Deichmanske hovedbibliotek.

Arkitektelite, politikere og hvermannsen vandret med vann i munnen blant stjernearkitektenes modeller og tegninger på Tullinløkka.

For frie tøyler

Men ikke alle er udelt begeistret. Nestleder i Byutviklingskomiteen, Tone Tellevik Dahl (Ap), mener bidragene til Munch-konkurransen viser at arkitektene har fått altfor frie tøyler. Hun frykter at flere indirekte har diskvalifisert seg selv fra konkurransen allerede, fordi de i altfor liten grad tar hensyn til det hun kaller «viktige forutsetninger i byplanbildet».

–Her har man sagt, «vær så god, tenk stort og flott», uten å ha lagt noen føringer på forholdet til for eksempel veisystemet og elvestruktur. Samtidig har mange plassert museet langt ute i vannet, som gjør dem nærmest helt umulig kostnadsmessig. Jeg er bekymret for at mange rett og slett ikke lar seg realisere, sier Tellevik Dahl.

Hun viser blant annet til at forholdet til Akerselvas utløp og Oslo S ikke er tatt nok hensyn til i en del av bidragene. Enkelte arkitekter har så å si bygget elven inne, mens andre altså har plassert museet langt ute i havnebassenget, distansert fra der folk ellers ferdes, og uten parkeringsmuligheter for f.eks. turistbusser.

–Står du på Oslo S vil det gå raskere å ta T-banen til Munch-museet enn å gå ut til et museum langt ute i sjøen, slik mange har tegnet det, sier hun.

Flotte bidrag

Videre har kun 2 av de totalt 20 konkurransedeltagerne plassert museet der tanken opprinnelig var at det skulle ligge: På Paulsenkaia, side om side med Operaen.

Tellevik Dahl understreker at hun ikke kritiserer selve bidragene, men det hun anser som et mangelfullt konkurransegrunnlag.

–Det er veldig mange flotte bidrag. Men de har fått altfor få føringer i forkant. Det kunstfaglige har i altfor stor grad tatt overhånd i forhold til det byplanmessige, konkluderer Tellevik Dahl.

Komitéleder Ola Elvestuen (V) er imidlertid ikke enig i kritikken. Han mener Munch-museets plassering ut mot sjøen nettopp åpner for større variasjon.

–Dessuten kan vi ikke bare vurdere ut fra en modell. Skal vi si noe om utstillingen, holder det en veldig høy kvalitet. Det er lagt ned mye arbeid fra de ulike deltagerne, sier han.

Unngå rumper

Urbanist Erling Fossen sier han forstår Tellevik Dahls innvendinger. Fossen mener flere av bidragene bærer preg å være selvstendige signalbygg «droppet ned som kuruker», fremfor åpne bygg som kommuniserer med byen for øvrig.

–Slike signalbygg funker ikke så bra i byplansammenheng, så jeg skjønner Tellevik Dahls bekymring, sier Fossen.

Om kun to uker skal juryen for de to konkurransene avgi sin innstilling. Fossen mener en av juryens viktigste oppgaver blir å unngå en sammensetning av bygg som alle viser «rumpa» til byen, for å unngå at kulturklyngen i Bjørvika blir et dødt område.

–Vi snakker om tre svære kulturinstitusjoner og tre store og tunge bygninger, som det blir vanskelig å skape liv rundt. Da er det kjempeviktig at man unngår bygninger med en stor fasade, og resten som en rumpe mot omgivelsene. Man må tenke mest mulig åpenhet og transparens. Blir det for mye rumper, blir omgivelsen stein døde, sier han.