Fem elever sitter dypt konsentrert med hver sine skolebøker. Rundt går to lærere og følger med og følger opp alle spørsmål. Elevene slipper å vente på å få hjelp hvis de spør om noe, læreren spretter raskt til. Og de gir ros i stort monn.
Les også: 1000 barn på ADHD-medisin i Oslo
– Veldig bra, det der har du ikke fått til før. Imponerende. Eller –Nå har du vært stille og konsentrert hele timen, her får du ett klistremerke. På pultene er det nemlig klistremerker i forskjellige former. Klarer man å samle antall avtalte klistremerker blir det belønning. Det kan være et kvarter med bordtennis. Et ekstra friminutt eller tid til PC-spill.
Vi er på Brusetkollen spesialskole i Asker. Her går barneskoleelever med store adferdsproblemer. Etter et åtte ukers opphold her skal elevene hjem og tilbake til bostedsskolen sin, og målet er at systemene rundt barnet endres slik at de klarer seg resten av skolegangen.
Gode resultater
– Mange av elevene som kommer hit har hatt store vansker med å fungere i en vanlig klasse. Ofte kan situasjonen virke håpløs, men vi har stor tro på at når tiltak settes inn i skole hjem og fritid kan dette endre barnets adferd betraktelig. Det sier Tove Busch, assisterende rektor ved Brusetkollen.
Hun forteller at belønning og ros er en viktig del av behandlingen.
– Vi skal være nok voksne til alltid å få med oss når elevene gjør en forbedring. Sier de noe hyggelig til en medelev, rekker opp hånden, jobber konsentrert eller får til noe nytt får de ros for det med en gang. Hver dag, hver time. Målet er minst mulig kjefting og mest mulig oppmuntring, sier Busch.
Og det har fungert. For skolen kan vise til gode resultater. Et forskningsprosjekt i regi av institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo viser at det har gått bra med langt over halvparten av barna som var med i prosjektet. At det har gått bra er kjennetegnet ved at de har fullført skolegangen, klart det faglige og at de har mål og ambisjoner for fremtiden.
Samarbeid med foreldre
– Det er veldig vanlig at barn som begynner i spesialskole blir gående der og ikke klarer å komme seg tilbake til sin vanlige skole. Men vi ser at det også er fullt mulig. De trenger bare et vendepunkt, sier Busch. Hun understreker at det krever et veldig godt samarbeid med elev, hjem og skole.
–Når de reiser herfra har de det ofte bedre, men da må både hjemmet og lærerne på bostedsskolen følge opp videre for at det ikke skal være bortkastet. Brusetkollen følger opp med veiledning til bostedsskole etter at eleven har sluttet. Fokuset på mestring skal fortsette. Foreldre og lærere går ofte i skyttergravene mot hverandre når elever blir ekstra vanskelige. Det er det verste som kan skje. Nøkkelen til å få til en forbedring er at alle samarbeider. Derfor har vi som en forutsetning her at skal vi lykkes med et barn så må alle rundt være ha felles fokus og dra i samme retning.
