Det er trangt mellom varehyllene i Bunnpris-butikken på Torshov. Men det er likevel plass nok til at omstreifende butikktyver klarer å tømme varer for tusenvis av kroner ned i store bager, sekker og vesker gang på gang. Men når de her passerer kassen på vei ut, pleier en illsint Knut Lislegaard å dukke opp. Kjøpmannen tok i vår over nærbutikken, som slet med stort svinn og magre inntekter. Nå er det innført en rekke sikkerhetstiltak, og butikksjefen er høyt og lavt for å stresse stadige tyver.

Les også:

–Jeg kan nok se litt gæren ut når jeg titter rundt hyllehjørnene. Men jeg kan ikke ta det med ro, da tømmer de butikken. Jeg føler jo at de stjeler rett fra lommen min, sier Lislegaard.

Dusør

Han har innført dusør til ansatte som fakker tyver, skrudd opp flere kameraer og montert alarm på utvalgte varer. Det har gitt storfangst. I vår anmeldte Lislegaard tyvene på løpende bånd. Til ingen nytte. De aller fleste sakene er blitt henlagt, selv om gjerningspersonen er kjent og har skrevet under en tilståelse.

–Nå gidder jeg ikke åpne konvoluttene fra politiet engang. Hvorfor skal jeg bruke tid på å anmelde noen som har stjålet 30 pakker spekemat og stabler med ost, når politiet nesten ikke ser det som et lovbrudd? Jeg opplever at tyver småler når de blir tatt. De vet at trusselen om anmeldelse er null verdt. De tror det er greit å stjele, man blir bare kastet ut av butikken, klager butikksjefen. Han gidder ikke lenger kontakte politiet, men forsøker alternative reaksjonsformer.

–Jeg skriker og tar dem i armen. Lislegaard er ikke den eneste butikkinnehaver som i fortvilelse tar tak i tyvene istedenfor å anmelde tyveri og nasking. I fjor registrerte Oslo-politiet 3795 simple tyverier fra butikk. Frem til juli i år ble det anmeldt 2176 naskerier, en økning på 29 prosent. Men dette er bare toppen av isfjellet, mener Oslo Handelsstands Forening (OHF).

–Politiets statistikk er ikke reell i forhold til hverdagen der ute. Dette er et stort og økende problem. Vi er bekymret for at politiet prioriterer ut fra et tall som er latterlig lavt. Mørketallene er betydelige fordi mange butikkeiere resignerer og finner det ikke hensiktsmessig å anmelde nasking. Politiet reagerer ikke på henvendelser, og altfor mange opplever at sakene blir henlagt, sier fagsjef for sikkerhet i OHF, Janne Holtet Westbye.

Henlegger 86 prosent

OHF har nå undersøkt problemet med nasking hos 163 utvalgte medlemsbedrifter og mener det avdekkes mellom 11000 og 23000 butikktyverier i Oslo årlig. Enkelte butikkbransjer sliter mer enn andre, men i gjennomsnitt var det fem tyverisaker pr. butikk i 2008. Hvis dette er representativt for Oslos 4800 utsalgssteder, er nasking et langt større problem enn det politiets statistikk viser, mener Holtet Westbye.

Hun har gjennomgått 803 politianmeldelser fra i fjor. Av 578 ferdigbehandlede saker ble 496 av anmeldelsene henlagt eller fikk påtaleunnlatelse. 94 ble henlagt av kapasitetsmangel hos Oslo politidistrikt.

–Dette motiverer ikke til å bruke tid og ressurser på å anmelde et tyveri eller naskeri. Andre lar være å gripe inn fordi de vet at politiet ikke svarer. Det blir også ofte fremsatt trusler mot den som tar vedkommende for ugjerningen. For butikkansatte er det en stor belastning å holde igjen en ruset og kanskje truende person – og oppleve at det ikke kommer noen i det hele tatt.

Mellom varestablene i Bunnpris-butikken på Torshov blir det stadig trangere. Lislegaard legger nemlig stadig nye hindre i veien for tyvene, og han har flyttet ølkjøleskapet til kassen, investert i tobakkssafe, tidslåst kasse og ranssikkert myntstativ.

–Vi bruker 25000 kroner i måneden på sikkerhet. Vi kunne fått en heltidsansatt til. Uten svinnmarginene i butikkbransjen kunne vareprisene vært satt ned. Nasking dreier seg om små summer hele tiden. Det blir mye til slutt. Jeg mener politiet er med på å ødelegge holdningene i samfunnet ved å heve terskelen for hva som er greit. Hva blir det neste?, spør Lislegaard.

Utenlandske tyver slipper unna

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) er bekymret for krimbølgen som nå rammer butikkbransjen. Organisasjonen tok problemet opp med politisk ledelse i Justisdepartementet rett før sommeren.

–Vi mener kriminalitet mot butikk – som naskeri, butikktyveri og innbrudd – har økt, men tallene drukner i det totale vinningskriminalitetstallet. Spesielt de mobile kriminelle som stjeler fra butikker er et problem. De er det flere av nå enn tidligere. De har ikke fast tilhold i landet, og dersom ikke politiet henter de der og da, men ber butikken om å ta ned personalia og la de gå, vil saken bli henlagt på grunn av ukjent bosted/bosted i utlandet. Dette sliter vi med, opplyser sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i HSH. Han mener politiet oftere finner en grunn til å henlegge anmeldelser.

–De siste årene har politiet blitt mer «kreative» på å henlegge saker. For eksempel er krav til dokumentasjon, påtalefullmakt, firmaattest og lignende blitt et problem. Det som tidligere gikk greit, sendes nå i retur eller henlegges på grunn av for dårlig dokumentasjon.