Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Svenske Nina Firouzi (19) og Ylva Olofsson (19) synes norske ord som «brunstekt» og «lydpotte» er «jätterolige». Men selv om de sliter med å forstå norsk, har de kommet til Oslo for å bli.

    FOTO: OLAV OLSEN

Förlåt. Jag förstår inte vad ni säger

De serverer oss, selger varer til oss, fester og flørter med oss. Men hvis du tror at din svenske «kompis» skjønner hva du sier, tar du sannsynligvis feil.

Skjønner du svensk? Her kan du teste deg i flere quizer!

–Det är jättesvårt. Jag fattar ingenting, sier Nina Firouzi (19), med Ylva Olofsson (19) nikkende ved sin side.

Venninnene fra Stockholm flyttet til Oslo for to måneder siden, men kan ikke skryte av å ha funnet den norske språkrytmen.

–Alt er forvirrende. En gang sa jeg til en fyr at han var stygg (på svensk: slem, red.anm.). Han ble veldig fornærmet, sier Ylva til Aften.

Nina prøvde å lese en norsk avis en gang, men skjønte ikke bæret. Da er det kanskje like greit at jentene stort sett slipper å omgås nordmenn i sitt svenske kollektiv, eller på den «svenske» nattklubben de jobber på, hvor samtlige arbeidere er svensk. De har likevel merket seg at nordmenn stortsett alltid forstår dem.

–Kanskje det kommer av at vi snakker så tydelig? undrer Nina.

Flere på språkkurs

Jentene er ikke alene om språkforvirringen. Vi må helt tilbake til kolonitiden for å finne flere svensker i Oslo enn vi gjør i dag. Ifølge tall fra Oslo kommune var i alt 10912 svenske statsborgere registrert bosatt i Oslo ved årsskiftet. Når vi legger til svenskene som oppholder seg i byen kortere enn seks måneder, havner vi på 20449 svensker ved årsskiftet – en økning på 30 prosent sammenlignet med 2007. Språktrøbbel har fått flere til å søke seg på norskkurs, blant dem Mia D. Angel, som jobber som prosjektleder i IKT Norge.

–Jeg oppdaget raskt at forskjellene mellom språkene er større enn jeg trodde. Når jeg prøvde å skrive norsk, ble alt feil, sier hun. På Aftenskolens Norskkurs for svensker fikk hun opplæring i alt fra grammatikk – til norsk kultur og natur.

–De fleste som søker seg hit jobber i bedrifter hvor de opplever at de har bruk for å beherske norsk, sier Birgitte Jonsen, daglig leder ved Aftenskolen.

Vil tvangskurse svensker

Dersom språkprofessor Finn-Erik Vinje får det som han vil, skal imidlertid alle svenske innvandrere sendes på obligatoriske språkkurs.

–Det ville i så fall vært på høy tid. Mens nordmenn lider under forestillingen om at det er stas med svenske filmer, fjernsynsprogram og artister, blir svenskene i prinsippet aldri eksponert for norsk, sier han.

Mens det norske språket er stappfullt av svenske lånord, og nordmenn flest er «jättegod» på svensk, har svensk så langt ikke lånt så mye som en glose av oss.

–Når svenske innvandrerne ikke forstår hva vi sier, har vi alltid de svenske glosene parat. Dermed kan svenskene trygt snakke svensk, mens vi tar til oss enda flere svenske ord, sier Vinje.

De nyankomne jentene Nina Firouzi og Ylva Olofsson har vurdert å gå på norskkurs en gang.

–Men jeg tviler egentlig på at vi ville kommet oss igjennom det, sier Ylva, lattermildt.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Når nordmenn omtaler en person som «rolig», tror svenskene fyren er «morsom», men når vedkommende senere blir omtalt som «snål», tror svenskene han er «gjerrig». Dersom en svenske betegner deg som «bløt» synes han du er «tåpelig» eller «dum», men når han omtaler deg som «rar» synes han du er «søt». Dersom han kaller deg «stygg», sikter han ikke til utseende ditt, men til oppførselen som han mener er under pari. Dette må imidlertid ikke forveksles med ordet «slem», som betyr «slim», av typen man kan ha i halsen, på svensk. Vanligvis forbinder svenskene noe svært intimt med ordet «førspel», og de kan bli ganske så overrasket når du inviterer dem på «vorspiel» hos deg neste fredag. Dersom du sier til en svenske at du ikke «har anledning til å komme» på festen hans, kan han bli fornærmet over at du ikke ser noen grunn til å komme. Ordet «trist» har betydningen stakkarslig på svensk, og hvis du betegner gårsdagens fest som «ikke så verst» får du et medfølende blikk fra din svenske venn, som ser for seg en temmelig begredelig sammenkomst. Betydningen av ordet «hytte» er ukjent for svenskene, og hvis de i det hele tatt har noe tilsvarende, kaller de det for stuga. Dersom din svenske kjæreste på besøk hos foreldrene dine uttaler at han har brukt formiddagen på å «sitte hjemme å pule», kan stemningen fort bli klam. Det han mener er at han har sittet hjemme og «fiklet med noe». Da en svensk gutt spurte sin norske venninne om hun kunne rydde i «tvättmedlet», begynte hun å rydde i skapet hvor mel og bakervarene sto. Det fyren mente var at hun skulle rydde i oppvaskmiddelet. Samme type forvirring kan oppstå mellom det norske ordet «søppelpose» og det svenske ordet «soppapåse», som er to helt forskjellige ting.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger