Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • For Rose og Tone Margrete Joner var det naturlig å velge anonym sæddonor da de fikk barn ved hjelp av assistert befruktning i Danmark. Dersom de skulle fått barn i dag, ville de vurdert å få gjort inngrepet i Norge, selv om barna da ville hatt rett til å vite hvem donoren er ved fylte 18 år.

    FOTO: Ingar Steinholt

Babyboom blant lesbiske

Ti måneder etter endringen i bioteknologiloven strømmer lesbiske Oslo-par til sykehusene for å få assistert befruktning med sæddonor.

På en lekeplass på Langhus leker to små jenter med mamma og mamma.

Etter å ha vært kjærester i fem år, bestemte Rose og Tone Margrete Joner seg for å få barn. I dag har de døtrene Kaja Elise (3) og Anna Sofie (1), begge etter assistert befruktning med anonym sæddonor ved Vitanova-klinikken i København.

– Vi var veldig klare for å få barn, og er svært fornøyd med behandlingen vi fikk i Danmark. Samtidig er vi glade for lovendringen. Det er nok lettere for mange å ta et valg om å få barn når loven åpner for det, og tilbudet er tilgjengelig her hjemme, sier Rose Joner.

Flere vil ha barn



Ifølge tall fra de største fertilitetsklinikkene i byen har endringen i bioteknologiloven, som fra nyttår ga lesbiske par mulighet til å få assistert befruktning, skapt tilløp til babyboom blant byens lesbepar.

Ved Rikshospitalet er i overkant av 40 prosent av kvinnene som har fått eller venter på behandling med donorsæd i lesbiske parforhold. Rikshospitalet tilbyr assistert befruktning til i overkant av 600 par hvert år, og om lag 300 av behandlingene skjer med donorinseminasjon.

Også Volvat medisinske senter merker stor pågang fra lesbiske par. Over 80 prosent av personene som søker assistert befruktning med sæddonor er i lesbiske parforhold, og så langt i år er det blitt utført 75 behandlinger på rundt 50 par. Flere venter på behandling.

– Interessen for assistert befruktning har vært stor etter lovendringen. Det førte til at ventetidene for behandling økte. Etter en stor kampanje i pressen, har vi imidlertid merket økt pågang fra menn som ønsker å være sæddonorer, noe som gjør at ventetiden nå ligger på om lag to måneder, sier Peter Fedorcsak, seksjonsoverlege ved seksjon for barnløshet og assistert befruktning ved Rikshospitalet.

Fortsatt pågang i Danmark



Det nye, norske lovverket har imidlertid ikke dempet pågangen hos de danske fertilitetsklinikkene norske lesber valfartet til før lovendringen. Nina Stork ved Storkklinikken i Danmark opplyser at de tvert imot har merket en økning i antall forespørsler fra lesbiske, norske kvinner siden nyttår, ifølge bladet Blikk. Så langt har klinikken foretatt 2125 inseminasjoner av norske, lesbiske par.

Mødrene Rose og Tone Margrete er glade for at flere lesbiske par tar skrittet ut og får barn. Selv har de tenkt og snakket mye om hva de skal si til døtrene når de en gang lurer på hvor de kommer fra.

– Vi måtte le litt da Kaja kom hjem fra barnehagen og lurte på hva en pappa var for noe. Etterpå har hun vært veldig opptatt av å fortelle de andre barna i barnehagen at hun har to mammaer, mens de har en mamma og en pappa. Vi er veldig opptatt av åpenhet, både ovenfor barna og ovenfor omgivelsene, og vi tror at dersom barna vet mest mulig, vil det være lettere for dem å svare på spørsmål som måtte komme når de selv begynner å tenke over hvor de kommer fra, sier Tone Margrete Joner.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger