Hijab har skapt debatt og hodebry i politiet og skolen. Nå er det klart for hijabdiskusjon i sporveisselskapene til Ruter.
Allerede på 80-tallet ble religiøse hodeplagg tillatt i Oslo Sporveier. Neste år baner Oslotrikken og T-banedrift vei med sin egen, spesialdesignede uniformshijab.
For når en helt ny uniformskolleksjon lanseres i slutten av januar neste år, blir hijab et av plaggene i uniformspakken.
– Vi har fått laget en egen hijab tilpasset T-banens visuelle profil og krav til sikkerhet. Den er utstyrt med borrelås, slik at den løsner hvis en eventuell raner griper tak i hijaben, opplyser informasjonssjef Bjørn Rydmark i Oslo T-banedrift til Aften.
- Kvinnefiendtlig og frihetsberøvende
Kollektivtrafikkens politiske overhode i Oslo var ukjent med sporveiens nye uniformsplaner, inntil Aften ba om en kommentar. Kallmyr reagerer med forbauselse over at kollektivselskapene lanserer det muslimske plagget uten diskusjon.
– Jeg er overrasket at de har satt i gang dette etter debatten om hijab i politiet. Det må være lov å bruke hodet, bokstavelig talt, sier Kallemyr
- Jeg mener det vil være feil å legge ned forbud mot hijab, det får være en privatsak. Men ved å lage det som en egen uniformsdel, setter vi det i system og legitimerer hijab. Det vil legge et vanvittig press på alle muslimske kvinner som jobber i sporveien. De som ikke bruker hodeplagg, vil få spørsmål om hvorfor de ikke bruker uniformshijaben, mener han.
– Hva er galt med hijab?
– Jeg ser på hijab som kvinnefiendtlig og frihetsberøvende. Det er et plagg som er begrunnet i at man vil dekke til kvinner så menn ikke skal bli fristet. Det er gammeldags og hører ikke hjemme i Norge.
Kallmyr vil nå kontakte styrelederne i Oslotrikken og Oslo T-banedrift for å få skrinlagt hijabplanene.
Han mener Oslo kommune og byrådet kan blande seg inn i viktige og prinsipielle saker, selv om kollektivselskapene er organisert som selvstendige AS-er.
- Feil bruk av offentlige midler
– Det er ingen tvil om hvem som er oppdragsgiver for disse kollektivselskapene. Dette har mye å si for byen. Jeg vil at man dropper dette, og kommer til å ta opp denne saken. Det er helt galt å bruke offentlige penger på å utvikle en egen uniformshijab.
– Men kan ikke en sporveishijab være med på å få flere innvandrerkvinner ut i jobb?
– Kollektivtransporten en kjempegod ambassadør for det å få frem kulturelt mangfold i bedrifter. Det ønsker jeg de skal fortsette med, men man må trekke en grense. Hvis det er et så uskyldig hodeplagg, hvorfor er det da så innmari viktig for mange muslimer, og fører til at menn hindrer sine koner i å jobbe der de ikke får gå i hijab? Jeg mener hijab er en privatsak, og at vi ikke skal legge et utilbørlig press på kvinnene. Derfor må vi ta en debatt om dette, sier byråden.
Ingen negative reaksjoner internt
Bjørn Rydmark i Oslo T-banedrift sier at det internt ikke har vært negative reaksjoner på den nye, religiøst tilpassede uniformsdelen.
–Forbud mot religiøse hodeplagg har aldri vært noe tema hos oss. Vi har hatt togførere med både turban og hijab. Fokus har heller vært på å stille krav til sikkerhet og språkkunnskap hos våre ansatte. Vi er en foregangsbedrift på å inkludere ansatte med flerkulturell bakgrunn, ikke minst når disse uniformene lanseres på nyåret.
En prøvekolleksjon av uniformene, samt en hijabpilot, testes i disse dager av utvalgte ansatte. Men T-banen og trikkens nye «look» vil ikke bli avslørt før sent i januar.
– Hverdagslig
Aften har likevel fått tilgang på skissene til sporveisskautet, som trolig vil være blant de første uniformshijabene synlig i norsk offentlighet. I 2002 lanserte Ullevål universitetssykehus en egen, hygienisk hijab som en del av arbeidsantrekket. Tollvesenet og Forsvaret har også åpnet for hijab til uniformen, men hittil har kun en forsvarslærling brukt hodeplagget.
Kvinner med muslimsk bakgrunn vil komme mer på banen, og de bør få muligheten til å holde på sin skikk og klesbruk, mener uniformsdesigner Nina Grønseth i Dinamo, som har tegnet sporveiens nye kolleksjon.
Vil gjøre hijab «vanlig og hverdagslig»
– Å legge til rette på denne måten er veien videre. Hodeplagg brukes av en stor andel av befolkningen, og mange av dem utfører jobber som svært mange er avhengige av. Selvfølgelig skal de få bære plaggene sine. Bare se til England. Når Trikken og T-banen nå legger hijab inn i uniformen, er det med på å gjøre det vanlig og hverdagslig. Det kan avmystifisere hijab, som jeg tror mange er skeptiske til, sier Grønseth, som nå streker opp nye og moderne drakter for NSB og Nettbuss.
Sporveissjalet og de andre uniformsplaggene, har hun laget i samarbeid med brukerne og motekjeden Voice.
– Vi har forsøkt å lage rom for individualitet ved at man kan variere og bytte mellom ulike plagg. Jentene som jeg har utviklet hijaben sammen med, ønsket at det skulle være tydelig at de var en del av Trikken eller T-banen, selv om de brukte hijab. De ville være stolte av å ha uniformen på seg, men samtidig føle seg hjemme i den.
Roser muslim-vennlig uniform
Sporveiens nye uniform får tommelen opp fra statlige integreringeksperter.
Sporveisbedriftene vil tjene på å lokke minoritetskvinner til å søke på stillinger. Det tror Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
–Dette er aller mest gledelig for sporveiene fordi de legger til rette for at talenter kan søke uavhengig bakgrunn, og at man ikke utestenger noen som kan ha kompetanse bedriften ønsker. Det kan være mange kloke hoder under religiøse hodeplagg, sier avdelingsdirektør Dyveke Hamza i IMDi.
Mange hijabbrukere opplever problemer i forhold til arbeidsgivere, rapporterer både IMDi og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
–Flere arbeidsgivere kunne blitt flinkere til å legge til rette for mangfold slik at noen grupper ikke utestenges. Arbeidslivet blir mer og mer flerkulturelt. Man må tenke mer helhetlig i forhold til det å rekruttere talenter og kompetanse. De nye uniformsendringene vil være en god markedsføring for T-banen og Oslo-trikken og sender signaler om at det er en inkluderende arbeidsplass, sier Hamza til Aften.
