Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Bydelspolitiker Rune Aale-Hansen tror en ombudsmannsrolle kan erstatte dagens folkevalgte bydelsutvalg. Foran kommunevalget neste år ønsker han debatt om styringsstrukturen i Oslo.

    FOTO: Snare Knut

Vil legge ned bydelene

– Bydelsutvalgene bør avvikles, sier bydelspolitiker Rune Aale-Hansen (H). Han får støtte fra tidligere byrådsleder Erling Lae.

Nesten alle får sykehjemsplass i Østensjø, mens hver fjerde får avslag i Alna. Forskjellene i eldreomsorgen som Aften nylig dokumenterte, er ifølge Rune Aale-Hansen (H) en naturlig konsekvens av at bydelsutvalg forvalter byens tjenestetilbud. Den tidligere BU-lederen tar derfor til orde for å samle byen under én politisk ledelse.

–Slik situasjonen er i dag, ser jeg ingen grunn til å opprettholde bydelsutvalgene, sier han.

Få er interessert

Aale-Hansen er gruppeleder i St. Hanshaugen bydelsutvalg og leder et utvalg i Oslo Høyre som skal vurdere bydelenes fremtid i forbindelse med forberedelsene av partiets valgprogram foran neste års kommunevalg. Selv om utvalget ikke har konkludert, tror han tiden er moden for å diskutere bydelenes plass i lokaldemokratiet.

–Det meste av pengene bydelene forvalter, går til lovpålagte oppgaver innen helse og omsorg. I saker som engasjerer befolkningen, for eksempel byutvikling og skjenkepolitikk, er bydelsutvalgene kun høringsinstans – mens beslutningene fattes et annet sted. Dette gjør at få interesserer seg for det som skjer i bydelsutvalgene, sier han.

Ulikt tjenestetilbud

Et alternativ til nedleggelse er å gi bydelsutvalgene større makt. Men da må byrådet, ifølge Aale-Hansen, akseptere at man får ulike tjenestetilbud avhengig av hvor man bor i byen.

–Tilgangen til sykehjemsplasser og barnehageplasser vil variere enda mer enn de gjør i dag, og parkeringspolitikk, skjenkepolitikk og eiendomsskatt likeså. Det er vanskelig å se for seg en slik by, sier han.

Heller en ombudsmann

Aale-Hansen erkjenner at nærheten til folket er viktig, men tror en ombudsmannsrolle vil kunne fungere som en god erstatning for dagens bydelsutvalg.

–En ombudsmann vil kunne sikre at folks interesser lokalt blir ivaretatt. En annen mulighet er å innføre bydelsstyrer à la dem man har i Bergen. De fungerer som en mellomting mellom et bydelsutvalg og en ombudsmann, sier han.

Siden bydelsstrukturen ble opprettet i 1988, har det vært stor uenighet om hvorvidt de tyngste velferdsoppgavene skal legges til bydelene eller ikke. Sykehjemsdriften lå lenge hos bydelene, men ble i 2007 overført til Sykehjemsetaten for å unngå store forskjeller i tjenestetilbudet. Barnehageopptaket ble tatt fra bydelene i 2009 for å sikre lovfestet rett til barnehageplass, mens skolefritidsordningen (SFO) har vært en kasteball mellom institusjonene.

Liksomdemokrati

Også Erling Lae (H), som ledet byen gjennom den siste bydelsreformen i 2004, tror tiden er moden for å vurdere bydelens rolle på nytt.

–Intet system er hellig. En diskusjon om bydelenes rolle er viktig, sier han.

Lae tror det er gode argumenter for en områdeorganisering av byens tjenestetilbud, men tror ikke lokale politikere er eneste mulige løsning.

–Man kan jo se for seg en bydelsadministrasjon som rapporterer direkte til byrådet, som igjen står ansvarlig ovenfor bystyret. Slik systemet er i dag kan det nok bære preg av et lokalt liksomdemokrati. Et virkelig lokaldemokrati vil imidlertid dele Oslo opp i 15 kommuner, og det kan vi ikke gjøre, sier han.

Lae tror dagens system kan oppfattes som uryddig når det gjelder plassering av ansvaret, noe han selv opplevde da han satt som ansvarlig byråd for bydelene.

–Det er vanskelig å være politisk ansvarlig og samtidig stå uten mulighet til å gjøre noe med problemene. Jeg har ingen fasitsvar, men ønsker debatten velkommen, sier han.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

I 1988 ble det opprettet 25 bydeler i Oslo. Syv kommunale etater, deriblant Oslo Helseråd og Oslo barnehagekontor ble nedlagt eller nedbygd og overført helt eller delvis til bydelene. Bydelene fikk ansvar for helse- og sosialtjenestene, og reformen ble ansett for å ha et stort demokratiseringspotensial. I 2004 gjennomførte Oslo en ny bydelsreform hvor antall bydeler ble redusert til 15. Bydelene fikk overført ansvaret for lokale parker, SFO, salgstillatelser, TT-ordningen og Ungbo. I 2007 ble Sykehjemsetaten opprettet. Den overtok ansvaret for byens sykehjem. Bydelene ble omgjort til bestillere av sykehjemsplasser. Samme år ble det innført direktevalg til bydelene. Etter å ha gjennomført forsøk med dette i enkelte bydeler fikk innbyggerne i alle bydelene selv bestemme hvem som skal sitte i de lokale bydelsutvalgene. I 2009 ble barnehageopptaket i Oslo sentralisert, og Oslo ble omgjort til ett opptaksområde. Dette ble gjort for å sikre lovfestet rett til barnehageplass. Det har vært gjennomført en rekke forsøk med overføring av oppgaver til bydelene, blant annet drift og vedlikehold av lokale veier og skjenketidsbestemmelser. Bydelene forvalter rundt 50 prosent av byens budsjett.

Er det lurt å samle byen under én politisk ledelse, eller bør bydelene beholdes? Diskuter saken her

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger