Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • FOTO: Gjertsen, Anne

Flere på sosialen, men store bydelsforskjeller

Økonomiske nedgangstider og økt ledighet fører til større forskjeller i Oslo. Mens kun to prosent mottar sosialhjelp i vest, måtte over 8 prosent av beboerne i Gamle Oslo få økonomisk nødhjelp i fjor.

Les også: -Kan ikke leve på luft og vann

Oslo er fortsatt en delt by, skal vi tro ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Mens 8,4 prosent av befolkningen i aldersgruppen 20 til 66 år mottar sosialhjelp i Gamle Oslo, gjelder dette bare 1,9 prosent i Vestre Aker. Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, som huser 20 prosent av byens innbyggere, legger beslag på 40 prosent av utgiftene til sosialhjelp.

Mange sårbare

Sosialbyråd Anniken Hauglie (H) mener forskjellene i stor grad henger sammen med bydelenes befolkningssammensetning.

–Vi vet at det bor mange sårbare mennesker i disse bydelene, blant annet mange unge mennesker og mange innvandrere. Flere av disse er blitt ekstra hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene vi har opplevd. Å bekjempe sosiale forskjeller er en omfattende og kompleks oppgave som går langt ut over disse tallene. Samtidig må vi jobbe systematisk for å få folk ut i arbeid og bistå familier som kommer i økonomisk uføre, noe bydelene er svært flinke til, sier hun.

–Grobunn for konflikter

De økte sosialhjelpsutgiftene viser at finanskrisen rammer Oslos svakeste. Det bor flest enslige forsørgere, unge mennesker og ikke-vestlige innvandrere i indre Oslo øst. Dette er grupper som tidlig får trøbbel når arbeidsledigheten øker, forklarer levekårsforsker Anders Barstad i SSB. Han mener at nedgangstidene derfor forsterker forskjells-Oslo.

–Forskjellene i sosialhjelp er en indikasjon på at noen her i byen sliter mer enn andre. Det er et signal om at vi lever i en by der levekårene forandrer seg fra bydel til bydel. Gamle Oslo har dobbelt så mange ledige som Vestre Aker. Forskjellene øker i og med at arbeidsledigheten rammer forskjellig. Noen har større mulighet til å takle arbeidsledighet. De har kanskje ektefelle som er i jobb, får lettere støtte fra venner og har sosiale nettverk der de kan finne nye jobber. Arbeidsledighet er en ulikhetsskapende mekanisme. Ofte havner innvandrere i en uheldig situasjon. Det kan skape grobunn for konflikter rettet mot utsatte grupper, advarer Barstad.

Flere på sosialhjelp

I fjor ble 1432 flere Oslo-borgere avhengige av sosialhjelp, en økning på åtte prosent sammenlignet med 2008. Utgiftene til sosialhjelp steg dermed med 93,5 millioner kroner. Verst gikk det ut over bydel St.Hanshaugen, hvor utbetalingene økte med 30 prosent, etterfulgt av bydel Bjerke med et sosialstønadshopp på 23 prosent.

Byråd Hauglie tror noe av økningen kan skyldes problemene i Nav, hvor flere ble satt på sosialhjelp i påvente av at søknaden om annen hjelp ble behandlet. Hun har ingen nye tiltak i ermet for å få andelen sosialhjelpsmottagere ned.

–Med året vi har lagt bak oss, var det ikke uventet at utgiftene ville øke. Finanskrisen ligger litt utenfor sosialbyrådens kontor, og å få arbeidsmarkedet til å fungere igjen, krever andre tiltak enn det vi kan tilby. Men vi må følge nøye med på utviklingen, og dersom det viser seg at vi må sette inn nye tiltak, vil vi selvsagt gjøre det, sier hun.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Hva mener du? Hvordan utjevne de sosiale forskjellene i Oslo? SMS: Skriv AFTEN, mellomrom, din mening og send til 1905. Pris pr. melding kr. 1. Eller send en epost til aftenforum@aftenposten.no Du kan også si din mening i kommentarfeltet nederst i saken

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger