Midt i en skoletime ble 12 elever på Etterstad videregående skole hentet ut på gangen en etter en, og pågrepet av politiet. Det skjedde etter en aksjon forrige torsdag, der sivilt politi i flere dager hadde spanet og kartlagt et rusbelastet elevmiljø.

Politioverbetjent Geir Tveit fra Grønland politistasjon varsler nye aksjoner på Etterstad skole fra høsten, for at hindre at et nytt dopmiljø blomstrer opp. Han er glad for at rektor Bjarne Asgrimsplass tør å ta tak i narkotikaproblemer på skolen med 600 elever. (FOTO: THOMAS OLSEN)

FOTO: Olsen Thomas

Åpenlys omsetning

Politiet har med aksjoner og razziaer avdekket at skolen er en farlig arena for narkoomsetning, og at det finnes unge med rusproblemer ved nesten alle videregående skoler i Oslo. Dette skoleåret har politiet slått til mot et titalls skoler. Men det hører til sjeldenhetene at politiet spaner like omfattende på et skolemiljø som under Etterstad-aksjonen.

–Vi avdekket at omsetning og bruk skjedde rett her utenfor. Vi ble overrasket over at det var så åpenlyst. De mekket jointer som ble fyrt opp utenfor skolen, forteller Roger, anonym sivilspaner og leder for Gatepatruljen, en spesialenhet som retter seg mot rusmisbruk og kriminalitet blant barn og unge i sentrum.

Elever slo alarm

–Gatepatruljen og lokalt politi aksjonerer jevnlig på flere videregående skoler. Vi har et tett samarbeid med Etterstad. Det er en skole med yrkesfag, og har derfor elever fra hele byen. Noen av disse er kjenninger som vi forsøker å følge opp, slik at kriminelle ungdommer ikke skal få sette sitt preg på skolemiljøet, sier politioverbetjent Geir Tveit ved forebyggende avdeling på Grønland. Han roser rektor Bjarne Asgrimsplass og Etterstad skole for å spille på lag med politi og barnevernet.

–Det var elevene selv, gjennom skolens miljøgruppe, som tok opp problemene. Også ansatte var bekymret for økende narkoomsetning på skolen. Flere lærere har hatt mistanke om at elever har vært ruset på skolen. Noen er blitt sendt hjem fordi de har virket ruset, opplyser Asgrimsplass.

–Vi håper de som er tatt nå var de aktive, selv om det nok er flere som har vært i kontakt med miljøet. Vi får se om aksjonen vil ha en effekt.

De 12 elevene som ble pågrepet, fra 16 til 20 år, blir ikke kastet ut av skolen for godt, men må følge ulike programmer i regi av skole, politi og barnevern. De seks som er mindreårige, har inngått en kontrakt som gir påtaleunnlatelse, hvis de holder seg i skinnet i to år og leverer rene urinprøver neste halvår. Tre av de eldste hasjrøykerne har vedtatt forelegg, mens resten nekter for narkotikabrukt.

–Problemsky

Oslopolitiet har de siste årene prioritert arbeid rettet mot risikoungdom. Derfor jobber alle politistasjoner aktivt for å få has på hasjbruk og omsetning ved skolene. Men skolene er ikke like begeistret for iøynefallende politirazziaer, avisartikler og foreldreengstelse.

Ved noen skoler får ikke politiet slippe til, bekrefter flere politistasjoner i Oslo. For eksempel vil ikke alle rektorene i Groruddalen ha besøk av narkohunder i klasserommene.

–Enkelte har feid problemene under teppet i frykt for å bli stemplet og ikke få nok søkere. Men på sikt er det bedre å ta tak i narkoproblemer. Elevene ser da at det ikke får utvikle seg, og at oppdagelsesrisikoen er stor. To av skolene våre har ønsket å samarbeide. Der planlegger vi flere aksjoner til høsten for å sette en standard, varsler Roy Cato Einarsen ved Stovner-politiets forebyggende avdeling.

En utfordring på alle skoler

På en av skolene ble en elev tatt for narkotikabruk to ganger dette skoleåret, mens man på en annen skole oppdaget en elev med luftvåpen under en narkoaksjon.

–Ikke alle skolene er åpne på at de har narkotikaproblemer. De ønsker ikke negativ publisitet og støy. Men tar man ikke tak, blir skolen en rekrutteringsarena, advarer Tveit ved Grønland.

–Det er skolene som må henvende seg til oss, før vi kommer på besøk. Det er flere videregående skoler hvor vi ikke har vært, selv om vi har mistanke om at narkotikaproblemer finnes på alle skoler, sier leder for forebyggende arbeid ved Majorstua politistasjon, Hanne Persson. Hun mener rusforebyggende arbeid er en av nøklene til å stoppe det store skolefrafallet.

–Jeg kan bare snakke for Oslo vest, men dette er en utfordring på alle skolene våre. Narkotikamisbruk er utbredt i Oslo vest, men det er skjult, der skolen blir arena for kjøp og salg. Derfor er det avgjørende hvor god skoleledelsen er til å ta tak i dette, sier Persson. Majorstua-politiet oppdager stadig depoter med større mengder stoff når de har hundeaksjoner på skolene.

- Opp til skolene lokalt

Hver enkelt skole bestemmer selv hvor intenst de skal jobbe med rusproblemer. Oslo-skolen har absolutt nulltoleranse for bruk av rusmidler, men det er opptil den enkelte skole ut fra lokale forhold å håndtere brudd på ordensreglementet, opplyser Utdanningsetaten.

–Arbeidet initieres i hovedsak av skolen selv, og de fleste skoler jobber tett med SaLTo (samordnede lokale tiltak) i bydelen, politiet, gatemegling og utekontakter. Skoler som jobber godt med trivselen på skolen unngår ofte de helt store oppblomstringene på dette feltet, opplyser assisterende direktør i etaten, Kjell Richard Andersen.

Samarbeidet mellom skole og politi varierer sterkt.

Finnes det ingen retningslinjer for skolene om dette?

–Deltagelse i SaLTo er obligatorisk for ungdomstrinnet og de videregående skolene. Dette arbeidet følges opp av en gruppe med representanter fra Utdanningsetaten, politiet og bydelene. Enkelte rektorer deltar i ulike SaLTo-arbeidsgrupper. Intensiteten i dette arbeidet fra skolenes side gjenspeiler skolens oppfatning av problemet lokalt, svarer Andersen.

Utdanningsetaten har ingen oversikt over hvor mange elever som utvises eller må levere urinprøver i Oslo-skolen i dag.

- Liberale foreldre et problem

Politiet i Oslo sør er kjent for sin barne- og ungdomsinnsats. Men også Manglerud politistasjon får seg overraskelser. Mandag ble forebyggende politi bedt om å komme til en ungdomsskole der lærerne mente en jente var full. Det viste seg å være en svært ung blandingsmisbruker.

–Det var snakk om en jente som ruset seg på alkohol. Vi dro dit og oppdaget at hun også hadde ruset seg på narkotika, forteller John Torkel Vee i Mangleruds forebyggende avdeling.

Han roser skolenes innsats i bydelene, men er bekymret for foreldres holdninger til rusmidler.

–Jeg er mest bekymret for alminneliggjøringen av narkotika, som får flere unge til å ruse seg. Narkotika blir ofte ufarliggjort av ungdommene selv, de kjenner ikke farene. Utfordringen er at vi møter flere foreldre med et liberalt syn på narkotika og alkohol. Det smitter over på barna, sier Vee. Han opplever at skolene snapper opp at elever er på vei ut på skråplanet. Det er det ikke alle foreldre som får med seg.

–Tenåringsforeldre må følge opp, interessere seg for hva barna gjør, hvem de er sammen med og hvor de oppholder seg. Jeg pleier å bruke et godt ordtak: Det man ikke vet kan man ha vondt av.