Nedbemanningen i bomringstasjonene i Oslo skapte frustrerte kunder som ikke kunne forstå fakturaene de fikk tilsendt, ansatte som må se timevis på video og en voldsom økning i utenlandske kjøretøy som sniker i bomringen. Tilsammen er administrasjonskostnadene nå på nesten 300 millioner kroner, nesten en dobling av utgiftene siden 2007:

* Lønnskostnadene er mer enn doblet

* Faktura- og portoutgifter er mer enn firedoblet

* Avsetning til tapt innkreving er tidoblet

Det viser en gjennomgang av regnskapene Aften har gjort, basert på Vegdirektoratets nylig gjennomført revisjon av alle norske bomselskaper.

Verst i

Vegdirektoratet har revidert flere norske bomselskaper i vår og sommer. Fjellinjen i Oslo er slett ikke det minst lønnsomme bomselskapet i Norge. For hver hundrelapp som hentes inn i bommenee går så mye som 32 kroner til administrasjon i Rullestadjuvet, på E 134 i Etne i Hordaland. Av landets administrasjonsverstinger kommer Sunnfjordtunnelen på andreplass med 24,3 kroner per hundrelapp og bomselskapet i Aust-Agder på tredje med 15,7 kroner.

- Varsellampene bør blinke

- Det ser ut som om det har sklidd ut på utgiftssiden, og varsellampene bør blinke hos Fjellinjen. Jeg vil ikke kalle det en skandale, men ansvarlig ledelse må gjøre de nødvendige grepene for å hindre at tilliten til Fjellinjen blir enda mer frynsete, sier Håkon Glomsaker, leder for politikk og forbruker i NAF.

Han mener folk aksepterer bompenger hvis de ser at det går til utbygging og ikke administrasjon.

- For hver hundrelapp betalt i bomringen forventer bilistene tilnærmet en hundrelapp tilbake til samferdsel, sier Glomsaker.

Det får de ikke hos Fjellinjen. For hver hundrelapp går nå 13,6 kroner til administrasjon – 2 kroner mer enn i 2007. Det har skjedd på tross av at prisen i bomringen har økt kraftig.

Svært bekymret byråd

Samferdselsbyråd Jøran Kallmyr fra bompengekritiske Frp har Oslos politiske ansvar for Fjellinjen, og vedgår at altfor mye går vekk i administrasjon.

- Utgiftsøkningen bekymrer meg veldig. Vi ble lovet at automatiske bomstasjoner skulle være både billigere og enklere. Vi har en stor utfordring i å få ned utgiftene, sier Kallmyr.

Han forventer nå at utgiftene skal flate ut.

- Jeg vil være en pådriver for å holde administrasjonskostnadene nede. Det hadde vært billigere å droppe bomringen og låne pengene, for lånerentene er langt lavere enn 13,6 prosent, sier Kallmyr.

- Tror du økte inntekter fra prisøkning har gjort det lettere for Fjellinjen å akseptere utgiftsgaloppen?

- Det blir jo spekulasjon, men det er en relevant problemstilling for en monopolbedrift som Fjellinjen. Jeg tror absolutt det er mulig å gjøre ting billigere enn i dag, sier Kallmyr.

EU fikser biffen

En stor del av utgiftene skyldes bilister som ikke gjør opp for seg. Særlig er problemene med å oppspore utenlandske kjøretøy store: De siste 12 månedene er bare 1 av 5 utenlandske innkrevinger blitt betalt. Nå har imidlertid EU kommet Fjellinjen til unnsetning.

- Fra 2014 blir det obligatorisk for vogntog i EU-området å ha elektronisk brikke. Da vil disse tapene bli langt færre, sier kommunikasjonsrådgiver Hilde Foss Christensen i Fjellinjen.

I dag har Fjellinjen heller ikke noen elektronisk fakturering. Selskapet jobber nå med å få i stand dette, som vil demme opp for eskalerende portoutgifter.

- Den dagen de fleste er over på e-faktura, vil vi få en massiv besparelse, sier Christensen.

Hun mener også at det tross alt er en liten andel kunder som har klaget etter omleggingen til automatiske bomstasjoner.

- Trafikkflyten er blitt bedre

Christensen mener det er for tidlig å si om omleggingen til automatiske bomstasjoner har vært vellykket når det gjelder innkrevingen. Det er særlig rotet etter perioden med forskuddsbetaling som har tatt mye lengre tid å rydde opp i enn forutsatt.

- Ting tar tid når man gjør store omlegginger. Vi må i hvert fall ha ett år med etterskuddsbetaling for å se den økonomiske effekten av automatiske bomstasjoner. Men vi kommer nok til å spare penger etterhvert. Dessuten har trafikkflyten blitt mye bedre, og det var den viktigste årsaken til omleggingen, sier Christensen.

Fjellinjen: Politikernes ansvar

Fjellinjen sier de økte administrasjonsutgiftene er en konsekvens av politiske beslutninger.

- Selvfølgelig har vi ansvar for våre egne utgifter, men de siste årene har det kommet en rekke politiske beslutninger som setter rammer for vår drift. Årsabonnementet var veldig enkelt og billig for oss å administrere. At lønnskostnadene har økt, skyldes at vi nå har egne ansatte som overvåker videoene fremfor at Securitas sitter i bomringen og gjør det, sier kommunikasjonsrådgiver Hilde Foss Christensen i Fjellinjen.–Men det var vel forventet en nedgang i utgifter når bomstasjonene ikke lenger trengte å være døgnbemannet?

- Hver ansatt ser på mellom 5000 og 10.000 bilder hver dag. Det er en stor jobb å kontrollere dem, og det var vi klar over. Jo flere som får brikke, jo færre bilder trenger vi se gjennom.Fjellinjen mener økt aktivitet, blant annet grunnet åpningen av Bærumsringen, langt på vei forklarer kostnadene. De presiserer at de ikke kjenner seg igjen i sammenhengen mellom frustrerte kunder og innføring av automatiske bomstasjoner.

NAF: Legg ned Fjellinjen

Norges Automobil-Forbund mener alle landets bomselskaper bør legges ned til fordel for én statlig bompengegigant.

- Å kreve inn bompenger kan sees på som en form for skatt, og da mener vi det er naturlig at staten også står for innkrevingen. Det vil kreve minimalt med administrasjon og ett styre i stedet for mange, sier Håkon Glomsaker i NAF.NAF tror dermed at man totalt sett vil få mer vei for pengene, ettersom byråkratiet i innkrevingen reduseres.Men samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) er negativ.

- Når man ser hvilke problemer Fjellinjen har med å få stordriftsfordeler som Norges klart største bomselskap, er det vanskelig å se for seg at det skal bli mer effektivt å slå sammen alle selskapene i en gigant. Jeg frykter også at et slikt selskap vil virke som en pådriver for bompenger flere steder. I tillegg tror jeg litt konkurranse og mulighet til å måle utgiftssiden mot andre bomselskaper er sunt og virker skjerpende.