Les også: - En rimelig ordning

I 2008 skulle Oslo kommune spare penger på sentralisering av datasystemene. Det endte med en budsjettsprekk på 270 millioner – den såkalte IKT-skandalen. Både kommunaldirektør Merete Johnson og etatsdirektør Wenche Hagan trakk seg fra stillingene sine da dette ble kjent.

I dag jobber Hagan med ulike utviklingsprosjekter i byrådsavdelingen for finans og næring, mens Johnson er konstituert som direktør for Munch-museet frem til 1. oktober. Deretter skal hun over i en administrativ stilling. Begge har beholdt lønnen de hadde som toppledere, på over én million i året.

Sjef for minietat

I 2006 ble det avdekket korrupsjon i det kommunale foretaket Undervisningsbygg. Både byråd og direktør gikk av, og etter kort tid trakk også ansvarlig kommunaldirektør Kjell Ove Sollie Johansen seg. Av helsemessige årsaker, sier han selv. Han fikk ny stilling som sjef for en egen minietat, strategi- og forhandlingsenheten, og beholdt lønnen på 1119000 kroner.

–At jeg skulle beholde lønnen, var en del av avtalen som ble inngått da jeg gikk av. sier Johansen til Aften. Han mener at han ikke kan klandres for korrupsjonsskandalen.

–På den tiden kunne styrene i de kommunale foretakene kun instrueres av byrådet i plenum. I ettertid er reglene endret, sier han.

Styrte Flexus

Flexus er en annen kjedelig sak for Oslo kommune. Etter flere års forsinkelser og millionoverskridelser er det nye billettsystemet for kollektivtrafikken fortsatt ikke i full drift. Tidligere sporveissjef Trond Bjørgan var lenge øverste ansvarlige for prosjektet. I 2008 gikk åremålet hans ut, og Bjørgan er i dag prosjektleder for Kolsåsbanen. Med samme lønn som da han var sporveissjef: 1350000 kroner i året.

Bjørgan skriver i en e-post til Aften at det var tatt inn i hans ansettelseskontrakt at han kunne fortsette å jobbe i selskapet frem til pensjonsalder, etter at åremålet som leder gikk ut. Lønnen skulle da være minst divisjonsdirektørs lønn. «Jeg tjente til dels mindre enn direktørene i datterselskapene (divisjonsdirektørene). Jeg antar at det var bakgrunnen for at jeg beholdt samme lønn.»

Også Jan-Egil Clausen, en av de ansvarlige for Oslo kommunens havarerte sykehjemsprosjekt i Spania, tjener godt i sin nye kommunale jobb. Han sluttet som direktør i Omsorgsbygg i 2008 – et år før skandalen ble kjent – for å gå til en stilling innen eiendomsutvikling i Eiendoms- og byfornyelsesetaten. For den jobben får han 1004000 kroner i året.

–Jeg har gått ned i lønn, er alt Clausen vil si om saken.

Har ikke oversikt

Aften har bedt om en oversikt over hvor mange tidligere toppledere som fortsatt er ansatt i kommunen, og hva de tjener. Byrådsavdelingen for finans og næring skriver i et brev til Aften at dette er noe kommunen ikke har oversikt over, og heller ikke kan lage en oversikt over.

–Vi har ikke sett behovet, sier seksjonssjef Per-Steinar Aasebø i seksjon for personalledelse.

Aasebø opplyser videre at standardopplegget er at den tidligere topplederen beholder basislønnen, mens det personlige tillegget skal falle bort når topplederen får andre oppgaver i kommunen.