Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) har hatt mye å juble for i det siste. Her studerer han en god meningsmåling for Høyre på Café Skansen. FOTO: ROLF ØHMAN

    FOTO: Øhman Rolf

Byrådslederen: - Dette har jeg visst lenge

Lover flere konkrete tiltak for Oslo-skolen i september.

En ny studie fra Universitetet i Oslo viser at andelen minoritetselever på en skole har svært liten betydning for elevenes prestasjoner, både når det gjelder karakterer, og frafall fra videregående skole. Det forbauser ikke byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (H).

- Jeg synes resultatene i denne rapporten er meget interessante, og de bekrefter det syn jeg og byrådet har hatt i flere måneder, om at skoleprestasjoner ikke avhenger av etnisitet. Dette er noe vi har forsøkt å si lenge, og som vi har egen dokumentasjon på gjennom kartleggingsprøver i skolene i kommunen, men det er bra at det nå kommer uavhengige rapporter som viser det samme, sier byråden til Aftenposten.no.

- Oslo lykkes godt



Den omfattende rapporten «Skolesegregering - et problem?» ser på sammenhengen mellom elevsammensetning, frafall og karakterer i Oslo-skolen, basert på et samarbeid mellom Oslo kommune og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. Bak står sosiologiprofessor Gunn Elisabeth Birkelund.

- Rapporten viser nettopp at det er andre faktorer enn etnisitet som ligger bak skoleprestasjoner, nettopp foreldrenes utdanningsnivå og deltakelse i barnas skolehverdag, sier Røsland.

Han er også rask med å understreke at man i Oslo jobber med å redusere viktigheten av foreldrenes bakgrunn også.

- I Oslo klarer vi faktisk å redusere reproduksjon av sosiale forskjeller, og vi har høyere resultater og får flere elever gjennom skolen her i Oslo enn i resten av landet, sier byråden.

- Dommedagsprofetiene stemmer ikke



Også leder for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, er fornøyd med den nye rapporten, som han mener viser at det går an å lykkes med integrering.

- Denne rapporten viser at det går an å bygge gode og inkluderende skoler uten at de norske elevene trenger å være i flertall, og den viser også at de dommedagsprofetiene Christian Tybring-Gjedde (Frp) står for ikke stemmer, sier Bøhler til Aftenposten.no.

Han er likevel skeptisk når andelen minoritetselever blir svært høy. Seks skoler i Oslo har over 90 prosent minoritetsspråklige elever, og Bøhler har tidligere foreslått at man kanskje bør flytte skolegrensene i Groruddalen . Han understreker på det sterkeste at denne foreslåtte flyttingen ikke har med skoleresultater å gjøre, men at han ikke ønsker det han kaller segregerte skoler.

- Vi må unngå atskillelse og segregering. Det er viktig at vi vokser opp sammen og dermed går på skole sammen. Etnisk norske barn har masse å lære av barn med minoritetsbakgrunn og omvendt, og et forslag om å flytte skolegrenser har ikke noe med karakterer og nasjonale prøver å gjøre, sier Bøhler.

Har liten tro på skolebussing



Mange har ment mye om minoritetsandelen i Oslo-skolen de siste månedene. Arbeiderpartiets bydelspolitkier Elvis Nwosu går inn for å bussen innvandrerbarn til «hvite» skoler , mens leder i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, vil tegne skolegrensene i Groruddalen på nytt. Tidligere skolebyråd i Oslo, Robert Wright (KrF), ønsker seg etnisk norske skoleklasser , mens Venstre vil parkere bussforslaget og heller øke bevilgningene til minoritetsskolene med 50 millioner kroner.

Byrådsleder Røsland sier at Venstres forslag er interessant, og at byrådsledelsen med skolebyråd Torger Ødegaard i spissen, for tiden jobber med en sak for byrådet angående nettopp det samme. Saken fremmes i løpet av september, og byråden lover at det vil komme forslag om konkrete tiltak for Oslo-skolen.

Les mer om skolebussing:

Forslag om bussing og nye skolegrenser fra Arbeiderpartiets politikere i Oslo har han lite til overs for.

- Det har ikke eksistert noen dokumentasjon på at hverken skolebussing eller flytting av grenser er noen god ide. Jeg har argumentert mot skolebussing siden mai, og nå ser vi altså at det ikke vil ha noen effekt å busse elever, sier byråden.

Les også

Siste fra seksjon

Slik er situasjonen i Oslo: Oslo har inneværende skoleår 40 prosent minoritetsspråklige elever. På 56 av 125 grunnskoler er minoritetselevene i flertall. På seks skoler er andelen over 90 prosent. Av 21.051 elever fra språklige minoriteter får 12704 elever særskilt norskopplæring. Mange foreldre, både etnisk norske og med minoritetsbakgrunn, velger å flytte barna fra de rene minoritetsskolene. Allerede på 1990-tallet ble et forslag om bussing av elever diskutert, og kontant avvist. I høst foreslo Ap-politiker Elvis Nwosu å innføre et tak på 50 prosent minoritetselever og busse elever etter loddtrekning. Både statsråd Audun Lysbakken og Oslo Ap vil endre skolekretsene for å sikre en bedre blanding. Kilde: Aftenposten

Disse spørsmålene ville forskerne finne svaret på: Hvilken betydning har skolen for Oslo-elevenes karakterer og eventuelle frafall? Har andelen minoritetselever på skolen noen betydning for elevenes skoleresultater? Forskerne har fått tilgang på detaljert, anonymisert, data om elevene i Oslo-skolen. Dette er første gang man har en så omfattende studie av skolens effekt på karakterer og frafall i Norge. I tillegg til Birkelund bidro Are Skeie Hermansen og Øystein Evensen til rapporten. Elevene ble delt inn i følgende grupper: majoritetselever (i hovedsak etnisk norske), 1.generasjons innvandrere og 2.generasjons innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og fra Europa utenom EU/EØS. Forskerne har vært spesielt opptatt av to sider ved skolene: andelen elever som har innvandringsbakgrunn og andelen med velutdannete foreldre. Analysene av karakterer i ungdomsskolen er basert på avgangselevene på 45 ungdomsskoler i Oslo kommune i perioden 2002-2008. Analysene av frafall i videregående omfatter 2002- og 2003-kullene på både yrkesfaglige og studieforberedende linjer, 8528 elever i alt. Disse to kullene har man fulgt fra ungdomsskolen til de gikk ut, eller falt fra, i videregående. Analysene av avgangskarakterer er basert på elever som har fullført studieforberendende linjer på videregående skoler i årene 2005-2008, 9261 elever i alt. Skolene er klassifisert etter hvor mange av elevene som har minoritetsbakgrunn. På denne måten kunne forskerne undersøke om andelen minoritetselever på skolen har betydning for elevenes skoleresultater. Skoleresultater innebærer her elevenes karakterer i ungdomskolen, om elevene gjennomfører videregående skole, og elevenes avgangskarakterer på videregående skole. Konklusjonen er lik for elever i ungdomsskolen og videregående, og i sistnevnte både på studieforberedende og yrkesfaglige linjer: Andelen innvandrere har ingen eller svært liten betydning for karakterer og frafall når man kontrollerer for elevenes individuelle egenskaper (alder, kjønn etc.), og elevsammensetningen på skolen de går på med hensyn til andelen elever som har foreldre med høyere utdanning.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger