Straffes fire ganger hardere i utvalgte gater

Det store spriket i bøtenivået ble blottlagt under en rettssak mot en 54 år gammel rusmisbruker forrige uke i Oslo tingrett. 54-åringen fikk bistand av Hege Levin i Gatejuristen, et tilbud om gratis rettshjelp til rusavhengige i regi av Kirkens Bymisjon.

Den tiltalte mannen hadde kjøpt to gram hasj på Jernbanetorget før jul, og ble opprinnelig ilagt en bot på 14.400 kroner. Dette omfattet også tyveri av 12 bokser med øl.

Levin reagerte på botens størrelse, og ba om innsyn i politiets påtaledirektiv, som ble utarbeidet i februar i fjor. Dette ble hun først nektet innsyn i av politiadvokaten som førte saken, men utdrag fra direktivet ble til slutt lagt frem i retten.

Der ble påstanden fra aktor redusert til en bot på 5.000 kroner for begge forholdene, noe dommerne mente var et mer fornuftig nivå.

Tre problemområder

I påtaledirektivet kommer det frem at det er tre områder i Oslo sentrum hvor kjøp av narkotika blir straffet langt hardere enn hvis handelen skjer andre steder:

• Området rundt Oslo sentralstasjon, inkludert området som kalles «Plata».

• Nedre del av Grünerløkka .

I direktivet til politiet står det svart på hvitt at personer som blir tatt med mindre mengder stoff, skal bøtelegges med 10.000 kroner hvis det skjer i et av disse tre områdene.

Men hvis du blir tatt for det samme andre steder i byen, er boten på 2500 kroner (se faktaboks).

Også her på Nedre Grunerløkka ved Akerselva er åpenlys omsetning av karkotika et stort problem. Her patruljerer vektere området på oppdrag fra Oslo kommune. FOTO: GABRIELLE GRAATRUD

FOTO: Graatrud Gabrielle

- Politiet må gå i seg selv

Kristian Andenæs, leder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, reagerer på praksisen til oslopolitiet. Han viser til at mange av dem dette rammer, er personer som i utgangspunktet har svært dårlig betalingsevne.

- Blant dem som rammes her er det mange som til vanlig går på sosialhjelp. Realiteten er at de ikke er i stand til å betale, og etter hvert som de samler opp flere slike bøter, må de sitte i fengsel, sier jusprofessoren, som også jobber frivillig i Gatejuristen.

Han reagerer også på at de personene dette gjelder, ikke er kjent med praksisen, og kritiserer politiet for ikke å offentliggjøre direktivet de bruker for å fastsette bøter. Andenæs har nå vært inne som sakkyndig vitne i to slike saker der politiet har måttet redusere størrelsen på boten.

- Nå er det falt to dommer som begge har gått i mot det prinsippet som politiet har prøvd å fastsette. I den forrige dommen ble også boten kraftig redusert. Jeg tror politiet relativt raskt må gå i seg selv og revurdere det de har funnet på, mener Andenæs.

Tingrettsdommer Espen Urbye, som var dommer i saken mot den narkomane 54-åringen, mener også at direktivet bør offentliggjøres.

- Hvis satsene skal være «signaler for den policy som gjelder», er det viktig at de aktuelle personer, fortrinnsvis stoffmisbrukere, er kjent med de områder hvor de forhøyede bøtesatser gjelder. Når påtaledirektivet er et «internt arbeidsdokument», og altså ikke offentlig tilgjengelig, kan det spørres om man klarer å nå frem til målgruppen, skriver han i dommen.

- Stort ordensproblem

Leder for retts- og påtaleseksjonen i Oslo-politiet, Curt A. Lier, bekrefter praksisen, som gjelder for kjøp, salg, besittelse og bruk av narkotika i disse tre områdene i Oslo.

- Hele poenget med dette, er at vi har et veldig stort ordensproblem enkelte steder i Oslo, hvor det omsettes og brukes narkotika helt åpenlyst. Vi mener det er nødvendig og riktig å bruke strengere reaksjoner mot narkotikaovertredelser på disse spesielt belastede områdene, sier Lier til Aftenposten.no.

Han understreker at han ikke kan kommentere den siste dommen direkte, men uttaler seg på generelt grunnlag. Lier opplyser at dette bare er et av flere tiltak for å få bukt med omsetningen av narkotika i Oslo sentrum. Av andre tiltak nevner han blant annet mer synlig politi i gatene.

- Vi har også fått medhold i dette bøtenivået i retten flere ganger, sier Lier.

Hva med prinsippet om likhet for loven?

- Vi mener denne praksisen er kjent i rusmiljøet. Det er et straffeskjerpende moment når det skjer på disse spesielle stedene, og det er det helt normalt å ta med i vurderingen. Gjerningssted er et av mange momenter det er anledning til å vektlegge, når man skal vurdere hvor streng reaksjon politiet skal gå inn for.

Lier mener tiltaket har preventiv effekt, men at dette er svært vanskelig å måle, fordi problemet er så stort, og tiltakene er mange.