Hun residerer i Trondheimsveien i Oslo, på toppen av den røde teglstensbygningen som arkitekt Georg Greve tegnet som herredshus for Aker. Fra oven kan hovedstadens byplansjef se hele den byen hun er satt til å fornye.-Oslo er inne i en tredje-generasjons-byutvikling, sier hun og kaller dagens epoke for en funksjonell, postmoderne rekreasjons- og opplevelsesby i utvikling.Den første fase som preget Oslo var handelsutviklingen fra 1300-tallet. Den andre fasen kom med industrialiseringen på 1700-tallet.-Drabantbyene er en ettervirkning av industrialismen, sier Ellen S. de Vibe. S'en står for Schjelderup, og født er hun i Oslo, men fra hun var fem til hun var femten bodde hun i Valdres, mellom Fagernes og Beitostølen. Arkitektutdannet fra School of Architecture i Cardiff i 1975 og magistergrad i byplanlegging ved School of Town Planning i samme by to år senere. Så ble hun plan- og reguleringssjef i Alta, byplansjef i Skien, avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet, leder av Statens Byggeskikkutvalg. I 1998 ble hun byplansjef i Oslo, det vil si, etatsdirektør for plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, som det nå så smukt heter.
-Når står Bjørvika ferdig?-Om ti-tolv år er nok Bjørvika en helt ny bydel i Oslo i et område på 900000 kvadratmeter. Der skal bli 100 dekar parker, 300 dekar gater, plasser og havnepromenade, samt 300 dekar til byggeformål.Det lyder som et eventyr. Men for mange er høyhus i Oslo et spøkelse. Det er ikke bare riksantikvaren som får bakoversveis ved tanken på et Manhattan i sentrum av landets hovedstad.-Byplandirektøren er glad i høyhus...Ellen S. de Vibe lar seg ikke bringe ut av gode rammer:-Jeg er i hvert fall ikke prinsipielt fundamentalistisk mot høyhus. Å bygge høyhus er helt avhengig av den kvalitet de utføres med.-Hvor skal Oslo kunne få ha høyhus?-Vi har jo sagt Bjørvika. Så peker vi på Skøyen ved Varemessen og så har vi pekt på de seks knutepunktene Lysaker, forskningsparken på Blindern, Storo, Nydalen, Økern og Bryn. Og så må man kunne bygge høyhus i sentrumsringen som vi synes kan fullføres. Da tenker jeg på strekningen fra Postgirobygget til SAS-hotellet ved Holbergs plass. Kvartsirkelen der bør kunne fullføres fordi den danner overgangen mellom det kommersielle sentrum og randsonen rundt. Byplanleggerne spør politikerne om de vil at vi skal gå videre med å utrede dette med høyhus. Vi må ha stedsanalyser og klimavurderinger, vi må se på gatestrukturer og så videre. Og vi må lage noen generelle kvalitetskrav for høyhusenes utforming og hva de skal kunne bidra med til fellesskapet.Det kommer flere høyhus i Norges hovedstad og Postgirobygget ble ikke revet, men blir enda høyere. Opp til flere hovedstadsborgere er glade for at de planlagte høyhusene langs Karl Johans gate aldri ble virkelighet...-For meg er det ikke så viktig at politikerne sier ja til akkurat det vi har sagt, men at vi får en bevisst strategi for utviklingen av Oslos nye bydeler, slik at vi ikke sitter med tyve nye byggeprosjekter med vilkårlig plasserte høyhus.-De som bestemmer vil klaske ned et høyhus på Vestbanen også. Men den planen ryker vel?-Ja, sier hun og drar på det. -Jeg mener jo at det trengs en kraftig bygningskropp på det kraftige storrommet som Rådhusplassen representerer. Kontraskjæret utgjør en endevegg og Rådhuset er en stor fondvegg. Derfor trenger vi en stor vestvegg i byrommet mot Aker Brygge. Men om dette bygget skal være like høyt som Wilhelmsen-bygget rett over gaten eller være et høyere bygg er for så vidt underordnet.-Er du fornøyd med utkastet til Vestbanen?-For det første tror jeg at mange har misforstått dataanimasjonen av prosjektet ved Vestbanen som de har sett i avisen. De har trodd at det er ferdigprosjekterte hus de har sett. Når det gjelder prinsippet ved denne sandwichen med biblioteket i 2. etasje som renner ned i 1. etasje og kinoen som vokser opp fra kjelleren, må jeg si at den kan gi en flott storstue for Oslo. De tre planlagte bygningskroppene på Vestbanen rundt den hvite sandwichen kan man nok diskutere høyden på, men at prosjektet vender seg mot sjøsiden langs Aker Brygge og blir en forlengelse av den, synes jeg er et riktig grep.-Er det ikke litt farlig å bygge byen inne ved høye bygningsmurer mot havnen og sjøen?-Vi gjør da ikke det. I høyhusutredningen har vi bare sagt at Bjørvika og varemesse-området på Skøyen skal kunne få noen høyhus. Det betyr at hele resten av sjøfronten får lavere bebyggelse. Verre er det med den lange mellomhøye bebyggelsen på Storo. Den stenger virkelig for utsikten til fjorden. Noen ganger kan man jo lure på om det ikke vil være bedre med noen få høyhus, fremfor mange lange mellomhøye hus. Vi mener at vi ikke skal stenge byen ute fra sjøen, men tvert i mot åpne den for utsyn.-Ikke lett å oppdage noe utsyn til Oslo havn når man trasker i Vika med en inngang til konserthus ingen ser en gang...-Nei, men hvis du står på plassen med Haakon den syvende har du nydelig utsikt over innerste havn og Akershus slott.-Vaterland er et rotete høl av utrivelighet...-Jeg pleier aldri å uttale meg om ting jeg ikke synes er så vellykket. Nei stryk det, jeg vil si alle prosjekter er bygget ut fra gitte premisser. I ettertid ser man kanskje at noen premisser ikke var de riktige. Det er lett å være etterpåklok.