– Ser dere på OL? Tenk på teknikken! Husk å komme skikkelig ned!
Jørgen Weideman (13) og ti andre blåkledde skiløpere fra Kjelsås IL tripper utålmodig rundt trener Øystein Tandbergs siste formaninger på Eineåsen skistadion i Bærum.
Det er tirsdagskveld, og de skal prøvegå løypa til Ungdommens Holmenkollrenn som går av stabelen i dag.
Jørgen har gått på ski fra han kunne gå på bena. Blitt dratt med på tur hver eneste helg av skiglade foreldre.
– Jeg hadde liksom ikke noe valg. Det var bare ski som gjaldt, liksom. Og det er jeg ikke akkurat lei meg for nå. Ski er kjempegøy, smiler han, før han hiver seg ut i traseen i energisk dobbeltdans.
I mors og fars skispor
At nettopp Jørgen er blitt en ivrig og dyktig skiløper, er slett ikke tilfeldig: Både mor og far er glade i å gå på ski. De er opptatt av helse og sunn livsstil. Og ikke minst, de er akademikere med gode inntekter.
Riktignok går flere på ski enn noensinne. Og nordmenn investerte i svimlende 330000 par langrennsski i fjor.
«De som ikke behersker en sunn og aktiv livsstil, havner lett i den kulturelle underklassen» Sigmund Loland, rektor ved Idrettshøgskolen
Men folkesporten «bortoverski» er stadig en aktivitet som domineres av eliten. Det er desidert flest med høy inntekt som går regelmessig på skitur. Når det gjelder tilbøyeligheten til å gå fort med ski på bena, altså langrenn, gjelder den mer enn dobbelt så mange med høy som lav inntekt.
Det er med andre ord ikke rart at DN bruker mye plass på å skrive om langrenn.
–Det er ingen tvil om at klassemessige forhold, både kulturell og økonomisk kapital, fortsatt spiller inn, konstaterer professor ved Norges idrettshøgskole, Gunnar Breivik.
Sosialt skille
Han har fulgt nordmenns aktivitetsmønster tett i mange år og ser ingen tegn til sosial utjevning i skisporet.
Også flere lavtlønte har spent på seg langrennsski siden 1995. Men i samme periode er det blitt mer enn tre ganger så mange høytlønte som har gjort det samme.
Stadig bedre utstyr og maskinpreparerte superspor har skaffet mange nyfrelste skiløpere. Men også skapt nye barrièrer for dem som ikke er flasket opp i skisporet.
– Du må skaffe utstyr, kunne smøre riktig og faktisk kunne gå. For mange er det nesten uoverkommelig, sier Breivik.
Han peker på at selv om de ressurssterke generelt er mest fysisk aktive, dominerer faktisk lavinntektsgruppene lite utstyrskrevende aktiviteter som svømming, fotturer i skog og mark og gymnastikk.
Den edle skisporten har til alle tider tiltrukket eliten og vært koblet til tunge nasjonale symboler.
I dag er det ikke nasjonsbygging, men verdier som sunnhet, vitalitet, viljestyrke og kontroll over eget liv som kringkastes fra svette skidresser.
–Sånne gutter og jenter vil næringslivet ha. Å være skiløper gir status. De som ikke behersker en sunn og aktiv livsstil, havner lett i den kulturelle underklassen, fastslår rektor ved Idrettshøgskolen, Sigmund Loland.
Ikke medfødt
Midt i en flokk 10.-klassinger med høyst variabelt skiutstyr, roper Mette Refsnes, lærer på Linderud skole i Groruddalen, ut sine instrukser. Målet for dagen er at samtlige elever skal klare de fem bratte kilometerne fra Sognsvann til Ullevålseter. Noe de gjør med glans. Og med ski som i liten grad er medfødte.
– For mange av våre elever, også etniske nordmenn, er ikke ski en naturlig del av fritidsaktivitetene. Mange har heller ikke skiutstyr, konstaterer hun, mens hun hjelper til med å få uvant, lånt, utstyr på plass.
Abdel Latif (16) griper sine altfor korte bambusstaver og stepper inn i skiene han har lånt på skolen. Klar for sitt livs andre skitur.
– Jeg bor jo i Norge og vil bli norsk. Da må jeg gå på ski, smiler han, og lugger av gårde.
Men han tar altså feil. De fleste nordmenn går ikke på ski.
Kilder for alle fakta er: Norsk Monitor, Synovate/Gunnar Breivik
