Kombinertgutta vant i Holmenkollen

Petter Tande, Jan Schmid og Mikko Kokslien bidro til at Moan kunne avgjøre en duell mot østerrikske Mario Stecher til slutt. Norge på toppen, Østerrike bak og Tyskland som treer ble fasiten til slutt.

Dette var første gang siden 2005 under VM i Obertsdorf, at det norske laget var vinnere.

Grunnlaget ble lagt i bakken, der Petter Tande hoppet lengst med 124,5 meter, mens Magnus Moan (122), Mikko Kokslien (119,5) og Jan Schmid (115) på ingen måte landet på kulen. De var med, og bedre skulle det bli i løypa.

Norge var bare 30 sekunder bak Tyskland og to sekunder etter Østerrike da hoppdelen var over. Inspirert av seirene til Marit Bjørgen og Petter Northug kunne de fire gyve løs, og Magnus leverte til slutt Moan-rykket i kamp mot østerrikeren Mario Stecher-.

Demonstrasjon

Umiddelbart etter at alle var i mål kom demonstrasjonen. Utøverne fikset frem et stort banner, der det sto på engelsk: Budskap til FIS. Dette er vårt mål: Vis oss respekt.

- Det var Felix Gotttwald som hadde ideen, sier Jan Schmid, som stiller seg fullt og helt bak det kombinertgutta ønsker å oppnå, at de skal bli tatt alvorlig av det internasjonale skiforbundet.

- Vi føler at FIS ikke gjør det, fortsetter Schmid, og sikter til mange underlige avgjørelser i løpet av sesongen.

- Flere ganger burde renn vært avlyst eller utsatt, men de har gått sin gang. Det har vært urettferdig, legger han til.

OL-flopp

Det som skjedde i OL var det verste. – Hele mesterskapet ble ødelagt for kombinert, mener Moan, som følte at alt han hadde jobbet for i fire år gikk rett i do.

Etter OL har han vist at formen er solid. Seier individuelt i Lahti og med laget i selve Holmenkollen er stort.

Det betyr nye fos oss å lykkes her, med tanke på at det er VM neste sesong.

Endelig fikk alle kombinertgutta noe å glede seg over sammern.

- Jeg hadde ikke nerver i det hele tatt. Jeg ga egentlig litt f i dette rennet, ler Tande.

Han synes at siste del av sesongen ikke har vært all verden, og derfor innrømmer han at han har begynt å tenke på den neste.

Kanskje var det nettopp derfor at det gikk så bra, ikke minst i hoppbakken, der de norske utøverne ofte har lagt et dårlig grunnlag foran langrennet.