Slik tjener trenerne seg rike

Ta debatten her

Sprangtrenere selger hester i stor stil. De har tette bånd til leverandører i utlandet, og kan tjene fra noen titusen til millionbeløp på salget av en hest. Tette bånd har de også til sine sprangelever, ofte tenåringsjenter som beundrer dem som fremtredende ryttere. Trenerne opptrer som rådgivere og formidlere ved hestesalg til egne elever, og har betydelige inntekter av salget.- I Rytterforbundets standardkontrakt kommer det klart frem at en trener normalt ikke kan være selger eller kjøper av en hest der en elev er motpart. Er treneren involvert som rådgiver ved omsetningen, skal det opplyses i kontrakten om dette og om hvilket beløp treneren måtte motta for sin rådgivningsvirksomhet, sier hestesponsor Kjell Ulrichsen.For første gang er en sprangtrener nå klaget inn for Norges Rytterforbund fordi treneren har nektet å trene ryttere som kjøper hest av andre. En slik praksis er helt uakseptabel, sier forbundets ledelse, og avventer behandlingen i forbundets etiske utvalg. Fakta: Hestehandlerne

Sprangrytterforeldre forteller derimot at dette foregår i stor skala: Det tette båndet mellom hestehandler, trener og elev er regelen snarere enn unntaket i Norge. Det sportslige knyttes til hestesalget. Flere hevder overfor Aftenposten at de mer eller mindre er blitt "lovet" landslagsplass hvis de kjøper en spesiell hest. Det er i hestens prestasjoner salgsverdien ligger.

En god hest er vel så viktig som en god rytter.

Å drive på toppnivå i sprangridning krever talent og hard trening. Men det krever også mye penger. Derfor har rikfolks barn alltid hatt bedre sjanser til å lykkes. Det koster anslagsvis mellom 250 000 til 350 000 kroner i året å drive med sprang på elitenivå i ponni/junior-klassen. I tillegg kommer innkjøpet av en hest, fra 130 000 til 3-4 millioner kroner og hestebil, fra en halv til én million kroner.Søkkrike norske familier som Eiklid-familien, Raaholt-familien, Traaseth-familien, Ringnes-familien, Andresen-familien, Braathen-familien, og Ulrichsen-familien, sitter på sprangryttersportens store pengebinger. Noen få familier med aktive sprangrytterbarn, sentrale tillitsverv og økonomiske interesser i hester dominerer sprangryttermiljøet. På landslagene har svært mange etternavn fra disse familiene. Barna i de rike familiene har de dyreste hestene. Foreldrene driver business med de sportslige toppene. De sponser en håndfull supertalenter som har jobbet seg opp fra alminnelige økonomiske kår. Satsingen på OL-rytter Stein Endresens hest Le Beau, nå tilhørende Stall Bergan, er sponset av familiene Andresen og Braathen. Saken fortsetter under bildet.
De største hestehandlerne innenfor sprangmiljøet er OL-rytterne og trenerne Geir Gulliksen og Stein Endresen.De to har tett kontakt. Også tidligere OL-rytter Morten Aasen, gift med Rytterforbundets president Kristin Kloster Aasen, oppdretter i England, daglig leder/eier i Oslo Horse Show samt hesteselger og trener, er sentral aktør. Mange av de andre trenerne er knyttet opp mot de store aktørene. Juniorer på landslagsnivå, og deres familier, kan i stor grad knyttes enten til Aasen-sfæren eller Gulliksen-sfæren.

Uklart hvem man egentlig handler med.

- Det synes som om mye av hesteomsetningen i Norge styres av et fåtall personer, som har agenter rundt omkring som selger på provisjonsbasis på deres vegne. Sånn sett kan det av og til være uklart hvem man egentlig handler med i slike sammenhenger, sier styremedlem i Trøndelag Hestesportsklubb, Gunnar Hammer.- Mange av disse agentene er også trenere med stor påvirkningskraft på sine elever. Det kan jo være betenkelig at samme person som anbefaler en ivrig, fremadstormende elev et hestekjøp, også har betydelig inntekt på samme handel.Gunnar Hammer mener dansen rundt pengene er et hinder for sportslig fremgang:- Jeg har selv hatt en datter med på representasjonslag i ponni, og ble i den perioden ganske godt kjent i ponnimiljøet. Det er bemerkelsesverdig hvor mye penger som legges ned i kjøp av ponnier og utstyr til unger helt ned i 10-12 årsalderen. Man kan av og til spekulere på om det er rytterens eller foreldrenes ambisjoner som leves ut.

Gullik tar seg av kremen av norske hestekjøpere.

Mange trenere forsvarer praksisen med å skaffe hest til egne elever. De mener ukyndige foreldre trenger faglige råd, og er på ville veier om de reiser ut i Europa selv for å kjøpe hest.- Det er fornuftig at treneren, som vil elevens beste, skaffer eleven en passende hest, sier Geir Gulliksen, i hestemiljøet bare benevnt som Gullik.OL-deltageren er rangert som en av verdens beste senior sprangryttere. Han reiser verden rundt for å konkurrere. Samtidig driver han lukrativ business som hesteselger og overtrener. Stall Gullik omsatte for 20,2 millioner kroner i fjor, og kom ut med et overskudd før skatt på 6,2 millioner. Gullik selger de dyreste hestene. Vi møter Gullik i det store, hvitmalte våningshuset ved Stall Gullik på Lierskogen, der millionhestene står blanke og vakre under varme dekken og hilser besøkende med nysgjerrige blikk. Gullik går rundt på sokkellesten i ridebukser med leggings, mens han skjeller ut en kar i mobilen som har sendt en utidig faktura. Han sklir ned i en utflytende, lysebrun skinnstol, foran en peishylle der ryttertroféer, barne- og hesteportretter sloss om plassen. Vi er kommet for å snakke om uheldige koblinger mellom sport og hestesalg. Såpeserien fra en amerikansk fjernsynskanal sloss om oppmerksomheten med sunnmøringens høyrøstede parlamentering på mobilen med aksjemegleren sin. Han setter øynene i oss:- Vil dere dra sporten ned i sølen nå? Det har jeg ikke noe sans for. Hvis noen har noe negativt å si får de gjøre det i andre kanaler enn i avisen!Geir Gulliksen har 220 reisedager i året, mest for å konkurrere.- Jeg ser det som markedsføring, sier han. For hestesalget er viktigst, selv om førstepremier kan være en bil eller noen hundre tusen kroner. Gullik har alle de rette kontaktene i Europa, og driver hestesalg også via medeierskap i selskap i Tyskland. Han har ikke et vondt ord å si om sprangmiljøet. Gullik sier at han aldri har avvist elever fordi de kjøper hest av andre.- De som klager mest er som regel de som ikke har gode nok resultater. Resultater er det beste talerøret. Sporten er ren og rettferdig!

Savner en uhildet fagperson når han skal kjøpe hest.

Trøndelags representant i styret i Rytterforbundet, Sverre Fordal, er også kritisk til mye av det han har sett av hestehandel og koblingen mellom trenere og hestesalg.- Når det gjelder hestehandel, ligger det til rette for de useriøse. Det er bedre at treneren er elevens rådgiver. Alt annet blir et moralsk dilemma. For å få det til, må klubbene si til trenerne at de ikke skal være hestehandlere, understreker Fordal.- Det er av aller største viktighet at det er etablert regler som slår fast at en trener ikke kan ha eierforhold til hester som omsettes til elever, simpelthen fordi man ønsker å minimere muligheten for at treneren kan misbruke sin maktposisjon, sier Kjell Ulrichsen.Investor Kjell Ulrichsen, eier av Skogan Gård, har på nært hold opplevd svært dårlig forretningsskikk ved hestesalg. Ulrichsen er sprangrytterpappa til nå "pensjonert" rytter Marianne Ulrichsen. I Ulrichsens Stall Skogan i Sandefjord holder OL-rytteren Tony André Hansen og Hansens OL-hest Camiro, som testet positivt i Hong Kong, til. Camiro eies av Ulrichsen.Kjell Ulrichsen tok for en del år siden initiativ til å utarbeide en standardkontrakt for salg av hest, og ledet et utvalg i Rytterforbundet som så på etikken rundt hestesalg.- Unge mennesker, ofte en tenåringsjente med hesteambisjoner, kommer fort i et avhengighetsforhold til sin trener som kan være en berømt rytter som hun nesegrus beundrer som sitt store forbilde og helt. Det er derfor svært viktig at en trener som nyter en slik heltestatus, ikke blir motpart til eleven når hestemateriell skal kjøpes eller byttes etter hvert som elevens karrière går fremover.

Den danske landslagstreneren fikk sparken på grunn av hestesalg.

For to år siden fikk den danske landslagstreneren i sprangridning sparken, fordi forbundet ikke likte at han som trener drev med hestesalg. Den norske juniorlandslagstrener Peter Flam, trener opp, utvikler og selger hester både for Geir Gulliksen og Morten Aasen. Generalsekretær Kjell Myhre i Rytterforbundet sier "på generelt grunnlag" at så lenge det er snakk om deltids engasjement som landslagstrener, er forbundet "innforstått med at de må kunne drive annet inntektsbringende arbeid.". Videre sier han: - Dersom det er snakk om heltidsstilling som landslagstrener vil det være mulig å sette krav om at vedkommende ikke skal ta på seg andre oppgaver. I stillinger der man har uttaksansvar, som f.eks. landslagssjef og forbundstrener, forutsetter vi at disse personene ikke har økonomisk virksomhet som kommer i konflikt med det ansvaret de har. Han presiserer:- Rytterforbundet ser ingen interessekonflikter knyttet til Peter Flam ut fra at han ikke har uttaksansvar.

Trangt på toppen i voksende sport.

På den andre siden av Sandefjord i forhold til Kjell Ulrichsens Stall Skogan holder OL-rytter Stein Endresentil på sitt praktanlegg Stall Bergan. På gårdsanlegget med to store staller og eget ridehus er Endresen trener for 30 sprangrytterelever. Endresen sier han kan leve godt av trening, rideskole og opptrening av hester alene, men har store ekstrainntekter fra salg av 50-100 hester årlig.Endresen medgir at treneroppgaven stiller store krav til hans integritet når han samtidig selger hest til sine egne. Men han mener at han takler denne balansegangen og avviser, som Gulliksen, at han kobler treneroppgaven til at elevene kjøper hest akkurat hos ham.Norges Rytterforbund har slitt med økonomien og bygger mesteparten av sin innsats på frivillighet. Forbundet har doblet medlemstallet på få år og teller nå drøyt 40.000 medlemmer. Det er først og fremst sprangryttermiljøet som vokser.Likevel er det trangt i toppen, der en håndfull pengesterke familier og selfmade kombinerte ryttere, trenere og hesteselgere dominerer miljøet. Pengene ligger fremfor noe i hestesalg. Eliterytternes beste hester koster fra 10 til godt over 20 millioner.