Små føtter, stor fart

Les også:

Egentlig er det en ulempe å ha små føtter, spesielt i brystsvømming. Ian Thorpe, tidligere australsk toppsvømmer, har 53 i skonummer og amerikanske Michael Phelps har 49. Den tidligere norske landslagssvømmeren Petter Fagelund, høyde 2,04 meter, har 49–50.

Også flere svømmere på kvinnesiden har store føtter. Leisel Jones fra Australia, olympisk mester i Beijing, har størrelse 43.

– Jeg tror det er kvinnelige svømmere som har skonummer 44-45, sier Nordenstam.

Terrie Miller, som er én av tre norske svømmere som har EM-gull (Irene Dalby, Dale Oen), har skonummer 42–43. Hun ble europamester på kortbane, 100 meter bryst, i 1996, men ga seg tidlig på 2000-tallet.

– Jeg tror gjennomsnittet for kvinnelige svømmere er 40/41, fortsetter Nordenstam, noe EM-deltager Ingvild Snildal er et godt eksempel på. Hun har 41. Anne-Mari Gulbrandsen, den forrige store brystsvømmeren fra Norge, hadde det samme.

Likevel; det er lite Nordenstam får gjort med akkurat det naturen har gitt henne. På dagens forsøk på 200 meter bryst hadde hun i hvert fall ingen problemer med fotstørrelsen. Hun hadde nest beste tid og er klar for semifinalen senere i dag.

Skyver vann.

Der de andre bruker føttene som padleårer og skyver unna vannet, har lambertseterutøveren funnet en egen teknikk for å få full utnyttelse av sine føtter.

– Jeg har andeføtter, ler hun og viser oss at de er veldig brede foran, og smalere bak.

– Jeg får mye ut av beinsparkene, fordi jeg har en ekstrem følelse i føttene. Jeg må ta tak i alt vannet jeg bare kan, og skyve det unna. Målinger viser at jeg får mye fart, sier utøveren som tross alt tok OL-bronse i 2008. I dag skal hun ut i EM-bassenget på favorittøvelsen 200 meter bryst.

– Svømming handler om å håndtere kroppen i vannet. Det kan være fordeler og ulemper. Jeg har hyperfleksible ledd, og er svært bevegelig, sier hun og viser hvordan hun kan lage en bue ved knærne.

Snildal, som er butterfly og ryggsvømmer, har skuldre med kulelagre.

–Jeg er bevegelig over alt, ler askerbøringen.

Må kompensere.

Anne-Mari Gulbrandsen, som fikk tre bronsemedaljer i EM, både som junior og senior, mener hun hadde fordel av sine store hender og føtter.

– I utgangspunktet får man et bedre skyv på beinsparkene. I bryst, som er en krevende øvelse, er det uansett vanskelig å bli topp uten å ha en god teknikk. Det arbeidet du gjør over vann er ikke så viktig. Det er under vann det skjer, sier 26-åringen, som er blitt trener i Bergen.

– Mange utøvere har sterke og svake sider i utgangspunktet. Det gjelder å utnytte det som er bra, og kompensere for det som er mindre bra. Du er uansett nødt til å bli bedre på det du er dårlig på.

For alle.

Mens de tidligere østblokklandene håndplukket talenter til svømming og andre idretter, ut fra hvilke egenskaper og kroppsfasong barn og unge hadde, mener landslagstrener Petter Løvberg at «hans idrett» har utviklet seg til å gi plass for alle typer.

– Phelps er høy og har et «vingespenn» på armene: 2,03 meter. På den annen side har vi Kosuke Kitajima, firedobbelt olympisk mester i brystsvømming, som er liten og tynn.

– Å si at store hender og føtter ikke betyr noe er feil, men det er så mange ulike elementer som avgjør hvor god en utøver skal bli, ikke minst å være sterk i hodet. Vi må finne det individuelle hos hver utøver.

Sterke kvinner.

Mens Ingvild Snildal svømmer på en delfinaktig måte, noe hun trenger i butterfly, er det hennes evne til å lære seg nye teknikker, som hun drar stor nytte av.

– Jeg lærer fort, tar ting lett. Jeg bruker én dag på det andre bruker seks måneder på, fortsetter Snildal, som i likhet med Nordenstam har en sterk kropp.

– Det aller viktigste er å like den idretten man driver med, mener de to lagvenninnene.