Harald Sjølshagen (66) åpner bagasjelokket og avslører ikke mindre enn fire par Fischer-ski. Bare ett av dem tilhører samboeren. Han har tilbakelagt hundrevis av mil i Oslo Marka i vinter, og neste helg går han for sitt 37. merke i Birkebeineren.
–Ski er jo fantastisk. Så lenge jeg kan holde på med dette, så er det en gave. Jeg begriper ikke at flere ikke gjør det, sier han.
Men Sjølshagen lider også av hjerteflimmer. En studie hvor 150 birkebeinere er blitt fulgt opp siden 1976, viser at hjerteflimmer er langt vanligere hos denne gruppen enn ellers i befolkningen. Trolig har de trent lidelsen på seg.
Overraskende høyt
Nesten to av ti deltagere som stiller til start i Birkebeinerrennet 20. mars og som sikter seg inn mot merket, er i risikosonen for å utvikle hjerteflimmer. Det kan føre til forbigående hjertesvikt og i verste fall hjerneslag. Det var idrettsmedisiner Jostein Grimsmo ved Feiringklinikken som gjenopptok studien fra 1976.
–Vi hadde hørt enkeltrapporter om at hjerteflimmer forekom ofte blant skiløpere, sier han og legger til at han også personlig kjente birkebeinere med lidelsen.
Dermed ble Sjølshagen og andre deltagere fra den opprinnelige studien jaget opp på tredemøllen igjen. Nesten 17 prosent hadde hjerteflimmer.
–Vi ble overrasket over at vi fant såpass mange som vi gjorde, til tross for ryktene. Hvis vi tar bort andre årsaker enn at de har drevet lenge med idrett, som høyt blodtrykk, hjertesvikt og lignende, så var prosentandelen på 13, sier Grimsmo.
Ellers i befolkningen er den på 0,5 prosent, og stiger kun over 15 prosent for menn over 75 år.
–Dette er det høyeste som er funnet så langt i noen undersøkelse hos en enkeltgruppe, sier han. De 150 utøverne er fulgt opp totalt tre ganger siden 1976 i Grimsmos studie.
Han gikk selv sin første birkebeiner i 2002. Neste helg blir nummer syv, men noe merke prøver han seg ikke på.
På tredemøllen
Sjølshagen spenner på seg skiene opptil seks dager i uken. Det blir mellom 150–200 mil i sesongen.
–Det er den beste måten å mosjonere på. Den fysiske treningen kombinert med naturopplevelsen, det er det som er det store, sier han.
Det var først da han løp på tredemøllen på Feiringklinikken at han ble klar over realitetene.
–Jeg kjente at det ikke gikk så bra. Da sa Grimsmo at jeg måtte hoppe av. Du har puls på 200 sa han, forklarer Sjølshagen.
De fleste birkebeinerne som ble testet hadde såkalt idrettshjerte, altså forstørret og fortykket hjertemuskel. Det gir normalt en bedre hjertefunksjon.
–De var i gjennomsnitt veldig, veldig godt trent disse birkebeinerne, sier Grimsmo.
Men funnene viste også at så mange som 80–90 prosent hadde et forstørret forkammer av hjertet, noe som igjen betyr økt fare for å utvikle hjerteflimmer.
Det tyder altså på at det å være best trent, ha størst idrettshjerte og lavest hvilepuls, kan gi negative effekter på sikt, sier Grimsmo.
I tillegg til oksygenopptaket, målte han også både vanlig EKG og arbeids-EKG på utøverne, for å undersøke hjerterytmen. På Ullevål sykehus ble det også foretatt ultralyd av hjertet, for å se størrelsen og hvordan det beveger seg.
I risikosonen
Foreløpig har Grimsmo konkludert med at det er langvarig trening som øker faren for å få hjerteflimmer. Men han vet ikke ennå om det er farligere å begynne i ung alder enn i voksen alder.
–Når du er yngre er hjertet mer elastisk, og trekker seg lettere sammen hvis du holder opp å trene. Men hos eldre skjer ikke dette. Det tyder jo på at jo hardere og mer du trener i voksen alder, jo høyere er risikoen, sier Grimsmo.
Sjølshagen har ikke trappet ned drastisk, selv om han er nøye på å varme opp, drikke mye og ta pauser hvis hjertet er opprørsk. Blodfortynnende medisiner samt mindre koffein og kolesterol gjør også sitt for å holde alt på stell.
–Det bør ikke bli noe hysteri rundt at det er farlig å trene. Jeg tror det er viktig å ikke stresse, å henge i stroppen hele tiden. Det gjelder å lytte veldig til kroppen. Er du i dårlig form en dag, så står du over. Føler du deg fin, så kjører du på, sier han.
Og heller ikke Grimsmo mener at undersøkelsen hans bør være godt voksne herrers alibi for å bli sittende i sofaen.
–Vi oppfordrer jo folk til å trene mye, men kanskje er ikke høyintensitetstrening og harde konkurranser det beste når man kommer opp i 60 og over, sier han, vel vitende om at en del i risikogruppen likevel vil stille til start i årets Birkebeiner.
Både Grimsmo og Sjølshagen ser det selvmotsigende i at studien tyder på at det å trene seg opp i god form, faktisk også kan være usunt.
–Det er ganske paradoksalt. Kanskje den gylne middelvei er det beste når det gjelder trening, som på de fleste andre områder, sier Grimsmo.
Det gjelder å finne en balansegang. Hvis jeg ikke hadde trent, så kunne det jo dukket opp andre ting med helsa. Jeg engster meg ikke over dette her, sier Sjølshagen.
Harald Sjølshagen går sitt 39. Birkebeinerrenn i år, til tross for hjerteflimmer. Han medgir at det kan være litt stress rundt det årlige arrangementet, men liker å ha en gulrot å strekke seg etter.
