Ikke ro - men aktivitet
Belastningslidelser som hittil er blitt behandlet med ro og medisiner, kan i fremtiden bli leget med en spesiell type trening. Det kommer også idrettsutøvere til gode.
Volleyballtrener, lege og forsker Øystein Lian har nylig levert arbeidet til doktorgraden, som han tar ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH). Hans forskning blir betegnet som revolusjonerende av folk i fagmiljøet, fordi Lians funn fører til at mennesker som sliter med vonde skuldre, tennisalbue, musearm, akilles-, og andre belastningsskader, trolig ikke skal ha betennelseshemmende medisiner. Grunnen er at det ikke er betennelse i disse syke senene.- Lærebøkene må skrives om etter Lians funn, mener professor Lars Engebretsen ved Det medisinske fakultet ved Ullevål sykehus. Han støttes av NIH-professor Roald Bahr.
Gullfunn.
Begge har vært veiledere for kirurgen fra sykehuset i Kristiansund, som utenom jobben sin er eliteserietrener for byens herrelag i volleyball og før det assisterende landslagstrener.Lians interesse for idrettsskader har ført ham til noen gullfunn. På veien har han undersøkt 500 norske eliteutøvere fra friidrett, fotball, håndball, volleyball, basket, orientering og sykling, for å se forekomsten av belastningsskader. Men som Lian understreker: - Vi snakker om en lidelse som bare det norske samfunnet alene bruker milliarder på å kurere.Ut med kortison.
Den inntil nå normale måten å behandle disse belastningsskadene på har vært forskjellige typer fysioterapi, betennelsesdempende midler, kortisonsprøyter og i siste instans kirurgiske inngrep. Mye av den behandlingen har vært basert på erfaring, siden det vitenskapelige grunnlaget for de forskjellige behandlingsmetodene har vært mangelfullt.- Tidligere undersøkelser har vist at kortison ikke har noen effekt, sier Lian, som legger til at det er en spesiell type trening som har virkning.- Det er når man vektlegger øvelser som belaster muskelseneapparatet når det strekkes, såkalte eksentriske øvelser. Derfor er det grunn til å tro at fysioterapeutene vil få en sentral rolle i behandlingen av mange av disse lidelsene i fremtiden.Et godt eksempel er trening ved akillesskader, der man tidligere har holdt på med tå-hev-øvelser. Nå vektlegges øvelser som bremser. Man starter på tå og senker seg rolig nedover. Var nysgjerrig.
Den rådende teorien når det gjelder belastningsskader har vært at man antar det blir en liten rift i senen, som igjen lager en kronisk betennelse og dermed gir smerte. Av en eller annen årsak vil ikke riften gro, til tross for behandling og bruk av midler som skulle få senen frisk igjen.Det var nettopp dette utgangspunktet som vekket nysgjerrigperen i Lian. Derfor har 51-åringen, godt støttet av kolleger fra Sverige og Canada, som har gjort deler av arbeidet, funnet ut at det vokser smerteførende nervefibre inn i den syke sonen i senen. Disse fibrene vokser inn sammen med blodårer. Lian og de andre forskerne har derfor kunnet forklare hvorfor menneskene kjenner smerte ved kroniske senelidelser, selv uten at det foreligger noen betennelse.- Ingen i verden har tidligere vist, ved undersøkelser på kroniske senelidelser, at cellene i de syke senene bare rett og slett programmeres til å dø, sier professor Engebretsen. .- På bakgrunn av Lians funn er det nå satt i gang forskning rundt nye typer medisiner i noen av verdens største legemiddelfirmaer, opplyser professor Roald Bahr.- Den hyppigste årsaken til at folk går til lege er belastningslidelser i skjelett og muskler. Det Lian har gjort er å gå i dybden på årsaken til at folk må oppsøke doktoren. Han har sagt at langvarig bruk av betennelsesdempende midler ikke er lurt. Det virker ikke og gjør ting verre. Denne forskningen er et gjennombrudd i årsaksforhold til belastningsskader, mener professor Engebretsen.∨ annonse
På forsiden nå
Ny rapport kan skade Norges forsøk på å oppheve EU-forbudet med salg av selskinnsprodukter. Les saken
Åpner nytt «luksusfengsel» i Halden. Les saken
Google bryter egne personvernregler
Google bedyrer at «Street View» sladder alle bilskilt. Det er åpenbart ikke alltid tilfelle. Les saken