Mellom himmel og hav

30-åringen er kiter. Det betyr at hun er festet til en slags liten fallskjerm, som henger 22 meter opp i luften. Den drar henne gjennom alle farvann, skjønt de triksene, vendingene og bevegelsene hun gjør på brettet skyldes mange timer med trening hver eneste dag. Stavangerjenta er hektet.Akkurat nå befinner hun seg i Brasil, før neste stopp: Marokko. Der skal siste verdenscup i kitesurfing arrangeres i starten på november før den elleville idrettsutøveren drar til Haugastøl, noen hun alltid lengter etter. Snøen lokker, og med den noen nye opplevelser som gir sug i magen.- Den ultimate opplevelsen er egentlig sol, vind, varmegrader, syv kvadratmeter ozonekite og å beherske det trikset jeg har trent på lenge, forklarer hun. - Det å kjøre de store bølgene og kjenne at man treffer dem perfekt kan knapt beskrives. Det må føles. Lekende lett farer hun av sted, uten tanke på annet enn vind, posisjon og utfordringer.

Gikk på kurs.

Hvordan startet det? Hun var instruktør på Tryvann skiskole i Oslo, da kiteguruene Arnulf Refsnes og Kristoffer Dons dukket opp og fortalte om sporten. Etter et kurs, der hun var eneste kvinne, var det gjort. Hun var hektet og reiste raskt til kitebutikken for å skaffe seg utstyr.Nå har hun reist verden rundt i fem år, og stadig er det noe å strekke seg etter.- Målet mitt nå er å se hvor langt jeg kan nå i verdenscupen, forklarer Schibevaag. Hun ligger i dag på tredjeplass etter seks verdenscuprunder.- Er det noen andre kvinner i miljøet?- Ikke så mange. De fleste jentene har det som hobby. Det er kun meg fra Norge som satser så mye nå i konkurranser, men jeg håper det kommer flere. Snøens herskerinne. Schibevaag skal delta for fullt i vinter også. Hun stiller gjerne opp i konkurranser og mesterskap på hjemmebane. - Haugastøl er et paradis der jeg trives godt. Der skal jeg trene med andre snøkiterene. Jeg håper å kunne delta på noen konkurranser, men jeg vil også tilbringe litt tid på vannet for å kunne forberede meg til neste sesong i verdenscupen. De andre jentene er kun på vann hele året, og det må jeg også forsøke å få til.Schibevaag kaller seg en vagabond på brett. Hun tar bare brettet under armen og drar sin vei. Hele verdens er hennes arbeidsplass.